Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
31 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
klippemaskin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
maskin til å klippe hår, ull eller lignende med
Eksempel
klippe sauen med klippemaskin
Artikkelside
hylle
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
hjell
Betydning og bruk
vannrett bord eller plate beregnet til å legge
eller
sette noe på
Eksempel
vi måtte sette opp flere
hyller
for å få plass til bøkene
;
tekanna stod til pynt på en hylle
som etterledd i ord som
peishylle
vegghylle
møbel med flere vannrette bord over hverandre festet til sidevegger
Eksempel
det står en hylle mot den ene veggen
som ettterledd i ord som
bokhylle
krydderhylle
tallerkenhylle
avsats i fjellvegg
;
berghylle
Eksempel
sauen falt ned på en
hylle
under stupet
Faste uttrykk
fra/på øverste hylle
blant de eller det beste
hente spillere fra øverste hylle
;
hun kan plukke trenerjobber på øverste hylle
komme på rett hylle
komme på rett plass i livet
;
ha et yrke som svarer til de evner og interesser en har
legge noe på hylla
slutte med noe
han la fotballkarrieren på hylla
Artikkelside
skrapesyke
,
skrapesjuke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
scrapie
Betydning og bruk
sauesykdom som gir kløe (og som gjør at sauen skubber seg så den mister ull og får kjøttsår)
Artikkelside
drøvtygger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
drøv
Betydning og bruk
klauvdyr
som
tygger drøv
;
jorter
Eksempel
sauen er en drøvtygger
;
fôr til drøvtyggere
Artikkelside
bæ
2
II
interjeksjon
Betydning og bruk
lydord for brekingen til sauer og geiter
Eksempel
‘bæ’, sa sauen
brukt (sammen med fingerpek) til å uttrykke skadefryd
Eksempel
bæ, der kan du ha det så godt!
Artikkelside
bæ
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bæ
(
2
II)
Betydning og bruk
lyd som sauen og geita gir fra seg
Eksempel
et forsiktig bæ
Artikkelside
al
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ale
Betydning og bruk
det å nære, fø (fram, opp), oppdrett
;
jamfør
avl
(
1
I
, 1)
Eksempel
sauen er billig i
al
ungdyr som en aler fram, setter på (med tanke på videre øksling)
Eksempel
ha
al
etter et dyr
–
avkom
Artikkelside
Nynorskordboka
24
oppslagsord
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Tyding og bruk
brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
maten står på bordet
;
sitje på benken
;
liggje på stranda
;
lese på senga
;
biletet heng på veggen
;
stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
det er vatn på flaska
;
ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
bu på ein gard
;
vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
vere heimehøyrande på Stord
;
bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
gå på konsert
;
vere på skulen
;
dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
kome seg på beina
;
stå på hendene
;
ha hår på brystet
;
træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
setje seg på sykkelen
;
gå på ski
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
taket på huset
;
ulla på sauen
;
enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
breidda på vegen
;
fargen på veggen
;
storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
gleda er på mi side
;
ta noko på seg
;
helse på nokon
;
vente på noko
;
få tid på seg
;
kjenne noko på seg
;
sove på saka
;
vere ekspert på fleire område
;
resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
midt på dagen
;
på sine gamle dagar
;
gjere noko på ein time
;
hytta har ikkje vore i bruk på år og dag
;
eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje
;
etter
(
2
II
, 8)
Døme
tusen på tusen
;
gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
på eigen kostnad
;
vere på jakt
;
klare seg på eit vis
;
ta fisk på garn
;
skyte på langt hald
;
truge nokon på livet
;
køyre på høggir
;
krevje husleige på forskot
;
lese bøker på engelsk
;
spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
stor på vokster
;
på godt og vondt
med hjelp av
Døme
motoren går på bensin
;
konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
ein fisk på to kilo
;
ein sum på 1 000 kr
;
ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
lyfte på hatten
;
gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon
;
mot
Døme
rope på nokon
;
sjå på tv
;
han tittar på henne
brukt som
verbalpartikkel
Døme
drive på med noko
;
det fryser på
;
det stod ikkje lenge på
;
det tok hardt på
;
vinden står på
;
kan eg sitje på med deg?
slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
kle på seg
;
la vente på seg
;
han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
tv-en er på
;
lyset står på
Faste uttrykk
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside
ridle
ridla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
færøysk
ridla
‘vri, riste’
;
samanheng
med
norrønt
og
islandsk
ríða
‘vri, svinge’
Tyding og bruk
vrikke, dille, riste
Døme
sauen ridlar på rumpa
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
rive sund noko
;
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv:
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne bort
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
oppeten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er eten opp
Døme
sauen vart funnen meir eller mindre oppeten
som har fått svært mange insektstikk
Døme
dei er oppetne av mygg
Artikkelside
læger
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
legr
‘gravstad, samleie’, av
liggja
;
same opphav som
leir
(
1
I)
Tyding og bruk
liggjeplass for dyr
;
leie
(
2
II
, 1)
Døme
finne læger etter sauen
kvileplass på fjellet for folk og fe
leir
(
1
I)
Døme
slå læger
;
læger for flyktningar
Artikkelside
kanne
2
II
kanna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kanna
Tyding og bruk
kjennast ved
;
ta seg av
Døme
sauen kannar ikkje lammet sitt
gjere krav på å eige
;
krevje
(1)
sjå etter, mønstre
Artikkelside
forville seg
Tyding og bruk
Sjå:
forville
gå seg bort
,
fare vill
(1)
;
hamne på feil stad
Døme
sauen forvilla seg inn på eit kjøpesenter
;
vi forvillar oss uti myrområde
;
ho har forvilla seg inn i feil yrke
om dyr og planter: bli
vill
(1)
(etter å ha vore tam eller dyrka)
Døme
krokusen har forvilla seg frå gamle hagar
Artikkelside
grannbeint
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med tynne bein, føter
Døme
sauen er litt grannbeint og krokhasa
Artikkelside
bæ
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bæ
(
2
II)
Tyding og bruk
lyd som sauen og geita gjev frå seg
Døme
eit forsiktig bæ
Artikkelside
yllast
verb
Vis bøying
Opphav
av
ull
Tyding og bruk
bli loden, få ull
Døme
sauen yllest opp att
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100