Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
625 treff
Bokmålsordboka
351
oppslagsord
stille
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stilla
Betydning og bruk
stanse
(
2
II
, 2)
,
stagge
Eksempel
stille
sulten
;
stille
de verste smertene
stemme
(
3
III)
stille
blod(et)
;
Jesus stilte stormen
liste (seg), stiltre (seg)
Eksempel
stille
seg fram, inn på
;
stille
på en reinsbukk
Artikkelside
stille
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stilla
, påvirket av
tysk
,
beslektet
med
stall
og
stå
Betydning og bruk
anbringe
,
sette
Eksempel
stille
opp en stige
;
stille
noe fra seg på bordet
;
stille
saken på hodet
;
stille
noe til disposisjon
;
stille
ut varene sine
;
stille
opp en kalkyle
;
jeg har ikke noe å
stille
opp (med) mot henne
–
ingenting jeg skulle ha sagt
;
stille
seg i spissen for noe
;
stille
seg i veien for en
;
stille
opp troppene
;
stille
seg laglig til for hogg
;
stille
(seg) som kandidat ved et valg
;
stille
en overfor et valg
;
stille
en fritt
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
være godt, dårlig (økonomisk) stilt
sette på et visst punkt, regulere, avpasse
Eksempel
stille
klokka
;
stille
forgasseren
stemme instrument
stille
fela
arte seg, ligge an
Eksempel
da
stiller
saken seg annerledes
innta det
eller
det standpunkt
stille
seg imøtekommende, uvillig
;
stille
seg skeptisk til noe
skaffe til veie
stille
mannskap, utstyr
;
stille
sikkerhet, garanti
sette opp
stille
en diagnose
sette fram
stille
et spørsmål
;
stille
betingelser
love
(
3
III)
stille
en noe i utsikt
møte, innfinne seg
stille
til start
Artikkelside
stille
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stille
(
2
II)
Betydning og bruk
stille vær, vindstille
Eksempel
i storm og
stille
;
ligge og drive i stilla
Artikkelside
stille
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som er i ro
Eksempel
stille
vann har dypest grunn
–
en som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig
;
nå står det helt
stille
for meg
–
jeg greier ikke å tenke klart
;
fjorden lå blikk
stille
;
sitte stiv og
stille
uten
bråk
(
2
II)
, uro
Eksempel
tie
stille
–
slutte å snakke
;
han er så
stille
og beskjeden
;
et
stille
og fredelig sted
;
det var helt
stille
i huset
;
snøen falt tett og
stille
;
gå
stille
i dørene
–
se
dør
;
gå
stille
i trappa
;
leve
stille
og rolig
;
politiet har hatt en
stille
helg
taus
(
2
II)
stille
bønn
;
være
stille
og fortenkt
Faste uttrykk
den stille uke
uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre gledestegn var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
i det stille
i all hemmelighet
stille interessent
sleeping partner
stille mobilisering
mobilisering uten offentlig kunngjøring
Artikkelside
stille
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
stille
(
5
V)
(
2
)
Betydning og bruk
i
norsk
folkemusikk: måte å stemme fele på
Eksempel
fele
stille
;
slåtten går på et spesielt
stille
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
stille
(
2
II)
Betydning og bruk
stille
(
2
II)
Eksempel
ligge, sitte
still
;
det var helt stilt ute
;
fare stilt
Artikkelside
sidestille
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
stille likt
;
vurdere som jevnbyrdig
;
jamstille
i grammatikk: sette ord eller setninger etter hverande som parallelle ledd
brukt som adjektiv:
‘kasta’ og ‘kastet’ er sidestilte former
Artikkelside
sette opp
Betydning og bruk
Se:
sette
stille opp
Eksempel
sette opp et gjerde
;
sette opp en plakat
skrive
Eksempel
sette opp en liste
;
sette opp et dokument
heve, øke
Eksempel
sette opp prisene
feste opp
Eksempel
sette opp håret
vise
Eksempel
sette opp en fornærmet mine
sette i scene
(1)
Eksempel
sette opp et teaterstykke
Artikkelside
sette
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
setja
, opprinnelig kausativ av
sitja
Betydning og bruk
plassere noe eller noen på et sted
Eksempel
sette barnet på fanget
;
sette
maten på bordet
;
sette alt på plass
;
sette
penger i banken
;
de setter skoene i gangen
;
hun setter hesten på stallen
;
han satte fra seg en pakke
;
han ble satt i fengsel
;
sette
navnet sitt under noe
få eller føre i en viss stilling eller tilstand
Eksempel
sette
døra på gløtt
;
de setter fyr på bålet
;
sette noen på glid
;
sette
noe i system
;
sette
noe i stand
;
sette sinnene i kok
lage, danne
Eksempel
sette
flekk på duken
;
han setter en deig
;
hun har satt musikk til et dikt
plante
Eksempel
sette poteter
tilføre, gi
Eksempel
sette vaksine
satse, risikere
Eksempel
sette
alt inn på noe
i typografi: stille sammen typer til ord og linjer
Eksempel
sitatene blir satt i kursiv
;
manuskriptet er ferdig til å
settes
få til å begynne
;
begynne (brått)
Eksempel
sette
i gang
;
sette folk i arbeid
;
sette etter noen
;
de setter på sprang
;
hun satte i å le
føre, frakte (med båt)
Eksempel
sette noen over sundet
lede, føre
Eksempel
sette noen inn i noe
;
sette noen på sporet
hisse, pusse
Eksempel
sette hunden på noen
verdsette, vurdere
Eksempel
sette eiendommen til ti millioner
;
sette noen høyt
bestemme, avtale
Eksempel
sette
noe ut av kraft
;
sette
en frist
gi i oppdrag
Eksempel
sette
bort et arbeid
;
sette noen til en jobb
;
de riktige personene ble satt på saken
la tre i funksjon
Eksempel
møtet er satt
Faste uttrykk
bli satt ut
bli sjokkert og handlingslammet
hun ble satt ut da hun hørte grunnen
sett at
tenk om, enn om
sett at det er sant
;
sett at det gikk galt
sette av
legge til side
;
spare
sette av tid
;
sette av penger
sette barn på
gjøre gravid
sette barn til verden
få barn
;
føde
sette etter noen
fare, løpe etter noen
sette fast
feste
sette noe fast
arrestere
målbinde
han var ikke lett å sette fast i diskusjoner
sette fram
bære fram
sette fram stoler
hevde
sette fram et krav
sette i brann
sette fyr på
;
tenne på
de raserte bygninger og satte biler i brann
;
sette huset i brann
framkalle intense følelser
en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann
;
framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann
sette i scene
planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
sette i gang
kuppforsøket er satt i scene fra utlandet
sette i verk
få i gang
;
realisere
sette igjen
gå fra
;
etterlate
han satte igjen sykkelen bak huset
sette inn støtet
satse fullt og helt
vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
sette inn
plassere under tak
sette inn sykkelen
fengsle
de ble satt inn for fyll og bråk
plassere, montere
sette inn nye vinduer
plassere på konto
sette inn penger i banken
la komme på trykk
sette inn en annonse i avisen
gni og få til å blande seg
sette inn garnet med farger
;
sette inn med olje
begynne med stor kraft eller intensitet
uværet setter inn
;
stormen satte inn for alvor
bidra med
sette inn tiltak
;
sette alle krefter inn
;
de satte inn letemannskaper
lage mål
han satte inn et mål
sette i
ytre seg med kraft
sette i et skrik
sette livet inn
risikere å dø
soldatene satte livet inn for fedrelandet
sette livet til
omkomme, dø (i ulykke
eller lignende
)
sette ned
minske
sette ned prisene
utnevne
sette ned en komité
sette opp
stille opp
sette opp et gjerde
;
sette opp en plakat
skrive
sette opp en liste
;
sette opp et dokument
heve, øke
sette opp prisene
feste opp
sette opp håret
vise
sette opp en fornærmet mine
sette i scene
(1)
sette opp et teaterstykke
sette over styr
bruke ukontrollert mye
;
sløse, ødsle bort
sette over
plassere på ovn for å koke noe
sette over potetene
endre forbindelseslinje
sette over til studio
sette pris på
verdsette, like
;
sette høyt
sette på ende
lage oppstyr
;
rote
sette huset på ende
;
begivenheten satte byen på ende
sette på gata
gjøre husløs
;
si opp (leietaker)
sette på porten
kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
mange fryktet å bli satt på porten
sette på sporet
vise vei, hjelpe til rette
sette på
få til å virke
sette på lyset
velge ut (husdyr) til avl
sette på kalver til kjøtt- og melkeproduksjon
sette sammen
få til å passe sammen
sette sammen et lag
sette seg fast
bli sittende fast
sette seg fore
bestemme seg for
sette seg inn i
orientere seg om
hun satte seg inn i problemet
sette seg opp mot
gjøre motstand eller opprør mot
de satte seg opp mot politiet
sette seg på bakbeina
protestere (kraftig), stritte imot
partiet satte seg på bakbeina i saken om barnehager
sette seg
plassere kroppen i sittende stilling
sette seg ned
;
sette seg i sofaen
;
han setter seg på en benk
;
hun satte seg inn i bilen
;
de har satt seg til bords
få seg selv i en viss tilstand eller situasjon
sette seg i gjeld
;
sette seg høye mål
begynne, komme i gang
toget satte seg i bevegelse
danne seg
det satte seg verk i såret
bli fast
fyllingen må få tid til å sette seg
sette skrekk i
skremme
sette ut av spill
tvinge (en motstander) til å gi opp
sette ut i livet
realisere en plan
;
sette i verk
sette ut
slippe ut
;
spre
sette ut et rykte
plassere ut i naturen for å øke bestanden
sette ut yngel
plassere fangstredskap
sette ut garn
overlate oppdrag til andre
sette ut prosjektet
Artikkelside
hjerte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hjarta
Betydning og bruk
knyttnevestor hul muskel i blodkarsystemet som pumper blodet rundt i kroppen
Eksempel
ha dårlig
hjerte
;
ha vondt i
hjertet
;
kula traff midt i
hjertet
;
hjertet
hamret i brystet på meg
hjerte
(1)
tenkt som sete for livsfunksjonene, følelser, sinnstilstander
Eksempel
bli så redd at
hjertet
står stille
;
en klam hånd grep meg om
hjertet
;
gjøre noe med lett
hjerte
;
stå ens
hjerte
nær
noe som ligner
hjerte
(1)
Eksempel
et hus med
hjerte
i døra
;
et halsbånd med
hjerte
i gull
innerste del, kjerne
Eksempel
være fra
hjertet
av Norge
Faste uttrykk
tape/miste sitt hjerte til
bli forelsket i
hun mistet sitt hjerte til valpen
;
amerikaneren har tapt sitt hjerte til Norge
alt hva hjertet begjærer
alt hva en ønsker seg
av hele sitt hjerte
dypt, inderlig
elske en av hele sitt hjerte
;
han elsker Start av hele sitt hjerte
bære et barn under hjertet
være gravid
det hjertet er fullt av, løper munnen over med
det en er svært opptatt av, greier en ikke å la være å snakke om
etter ens hjerte
etter ens ønske
det er et prosjekt etter mitt hjerte
;
et spennende spill helt etter hans hjerte
granske hjerte og nyrer
granske sinnets innerste tanker
ha et stort hjerte
ha omtanke for andre
hen har et stort hjerte for samfunnets svake
ha hjerte for
vise medfølelse med, omsorg for
ha hjertet på rette sted
være modig; være godhjertet
ha noe på hjertet
ha noe å fortelle
i sitt hjerte
innerst inne
i sitt hjerte er han borgerlig
ikke ha hjerte til
ikke kunne få seg til
komme fra hjertet
være oppriktig, alvorlig ment
legge seg noe på hjertet
legge seg noe på sinne, innprente seg
lett om hjertet
glad til sinns
ligge på hjertet
ha trang til å tale om
med hjertet i halsen
svært spent, redd
med hånden på hjertet
for å være helt ærlig
mitt hjerte banker for
jeg er glad i, forelsket i
mitt hjerte banker for ham
på fastende hjerte
uten å ha spist
skjære i hjertet
gjøre vondt følelsesmessig
;
jamfør
hjerteskjærende
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
varm om hjertet
glad, rørt
vinne alles hjerter
vinne alle for seg
;
få alles sympati
Artikkelside
Nynorskordboka
274
oppslagsord
stille
4
IV
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stilla
;
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stanse
(
2
II)
,
stemme
(
3
III
, 1)
,
stogge
Døme
stille blod
;
stille svolten
;
stille krøtera
–
gje krøtera mat
dempe
,
lindre
stille smertene
refleksivt
:
stormen stillest
–
stormen spaknar
gå varsamt, liste (seg)
Døme
stille seg fram, innpå
;
stille seg over golvet
;
stille seg innpå nokon
setje på eit visst punkt
;
justere
,
regulere
Døme
stille klokka
;
stille forgassaren
stemme eit instrument
stille fela
Artikkelside
stille
5
V
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
med
innverknad
frå
lågtysk
stellen
;
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje, plassere, setje (på ein viss stad
eller
måte)
;
stelle
(
2
II
, 5)
Døme
stille noko frå seg på bordet
;
stille saka på hovudet
;
stille noko til rådvelde
;
stille ein fritt
;
stille opp troppane
;
stille opp eit reknestykke
;
eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henne
–
eg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne
;
stille ut varene sine
gå inn på
eller
ta ein viss plass
;
stelle
(
2
II
, 5)
Døme
stille (seg) som kandidat
;
stille seg i brodden for noko
;
stille seg i vegen for noko
;
stille seg opp ved muren
;
stille seg lagleg til for hogg
;
stille seg tvilande til noko
;
stille ein fritt
;
stille til start, til val
leggje fram
;
(forme ut og) setje opp
;
stelle
(
2
II
, 5)
Døme
stille mannskap, garanti, utstyr
;
stille ein diagnose
;
stille liste
setje fram
stille eit spørsmål
;
stille krav
arte seg
da stiller saka seg annleis
i
perfektum partisipp
:
vere godt, dårleg stilt økonomisk
Artikkelside
stille
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stilt vêr
;
vindstille
Døme
i storm og stille
;
båten låg og dreiv i stilla
det at det ikkje er bråk
;
ro
(
1
I)
,
togn
Døme
nyte stilla om kvelden
;
bryte stilla
Artikkelside
stille
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reiskap til å
stille
(
4
IV
, 3)
noko med
Døme
stillet på ei fele
i
overført tyding
: visst huglag
i dag er ho på rette stillet
skothald
Døme
kome på stille
Artikkelside
stille
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
truleg
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
still
(
2
II)
båten låg stille
;
ute var det stille
;
ei stille stund
;
politiet melder om ei stille helg
;
vere stille og smålåten
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stall
;
same opphav som
stille
(
3
III)
Tyding og bruk
som er i ro
;
kvilande,
roleg
Døme
sitje stiv og still
;
fjorden låg stavande still
–
blikstill
;
no står det heilt stilt for meg
–
no greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
i
superlativ
:
stillaste vatnet har djupaste grunnen
–
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
utan bråk, larm, uro
;
lydlaus
Døme
elva rann still
el.
stilt
;
ein still og fredeleg stad
;
gå stilt i trappa
;
det var heilt stilt i huset
blyg
han er så still og smålåten
tagal
ho er så still og alvorleg
;
teie still
el.
stilt
–
slutte å snakke
;
still bøn
Faste uttrykk
den stille veka
veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre gledesteikn var borte frå gudstenesta i eldre tid)
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
i det stille
i løynd
still mobilisering
mobilisering utan offentleg kunngjering
Artikkelside
setje opp
Tyding og bruk
Sjå:
setje
stille opp
Døme
setje opp eit gjerde
;
setje opp ein plakat
skrive
Døme
setje opp eit dokument
;
han sette opp eit reknestykke
høgje, auke
Døme
setje opp prisane
feste opp
Døme
setje opp håret
vise
Døme
setje opp eit surt andlet
setje i scene
(1)
Døme
setje opp eit teaterstykke
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
opphavleg kausativ til
sitja
Tyding og bruk
plassere noko eller nokon på ein stad
Døme
setje barnet på fanget
;
ho set maten på bordet
;
dei sette skoa i gangen
;
ho har sett kua på båsen
;
han er sett i fengsel
;
setje
namnet sitt under noko
få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
sinna i kok
;
dei set fyr på bålet
lage, danne
Døme
setje
flekk på duken
;
ho set musikk til eit dikt
;
han sette ein deig
plante
Døme
setje poteter
tilføre, gje
Døme
setje vaksine
satse, våge
Døme
setje
1000 kr på ein hest
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje
Døme
setje
folk i arbeid
;
setje nokon på sporet
;
han set i gang
;
ho sette på sprang
krysse, frakte (med båt)
Døme
setje
over elva
;
setje nokon i land
;
setje nokon over sundet
føre, leie
Døme
setje nokon inn i noko
hisse, pusse
Døme
setje
hunden på nokon
verdsetje, vurdere
Døme
setje nokon høgt
avtale, fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
gje i oppdrag
Døme
setje nokon til ein jobb
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet er sett
Faste uttrykk
bli sett ut
bli sjokkert og handlingslamma
ho blir heilt sett ut av spørsmålet
set at
tenk om, enn om
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå
;
etterlate
ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
setje av
leggje til side
;
spare
setje av pengar
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
setje etter nokon
fare, renne etter nokon
setje fast
feste
setje noko fast
arrestere
målbinde
han var ikkje god å setje fast i ordskifte
setje fram
bere fram
setje fram mat
hevde
setje fram ein påstand
setje i brann
setje fyr på
;
tenne på
ho fekk bilen sin sett i brann
;
dei truga med å setje byen i brann
kalle fram sterke kjensler
ein songar som sette mange hjarte i brann
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje i
ytre seg med kraft
setje i eit skrik
;
setje i å gråte
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje ned
minske
setje ned prisane
utnemne
setje ned ein komité
setje om
omsetje
(3)
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
stille opp
setje opp eit gjerde
;
setje opp ein plakat
skrive
setje opp eit dokument
;
han sette opp eit reknestykke
høgje, auke
setje opp prisane
feste opp
setje opp håret
vise
setje opp eit surt andlet
setje i scene
(1)
setje opp eit teaterstykke
setje over styr
bruke ukontrollert mykje
;
sløse, øydsle bort
setje over
plassere på omn for å koke noko
setje over potetene
endre sambandslinje
setje over til studio
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
setje på ende
lage oppstyr
;
rote
setje huset på ende
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje på
få til å virke
sette på bremsene
velje ut (husdyr) til al
setje
på større bøling
setje saman
få til å henge saman
setje saman eit program
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
etle
(1)
seg til, gå inn for
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
setje seg på bakbeina
gå imot, nekte, protestere
partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
setje seg
plassere kroppen i sitjande stilling
setje seg til bords
;
ho setter seg ned
;
han sette seg inn i bilen
;
dei har sett seg rundt bordet
få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
setje seg i gjeld
;
setje seg høge mål
begynne, kome i gang
toget sette seg i rørsle
danne seg
det sette seg verk i såret
bli fast
fyllinga må få tid til å setje seg
setje skrekk i
skremme
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
setje ut i livet
realisere ein plan
;
setje i verk
setje ut
vente med
;
utsetje
(1)
setje ut saka
spreie
setje ut rykte
plassere ut i naturen for å auke bestanden
setje ut yngel
plassere fangstreiskap
setje ut snarer
overlate oppdrag til andre
setje ut prosjektet
Artikkelside
hjarte
,
hjarta
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hjarta
Tyding og bruk
muskelorgan i blodkarsystemet som pumpar blodet rundt i kroppen
Døme
ha dårleg
hjarte
;
hjartet banka hardt etter løpet
om hjartet som sete for kjensler, sinnstilstandar
og liknande
:
hug
(
1
I)
,
sjel
,
sinn
(
1
I)
;
indre
(
1
I
, 2)
Døme
kjenne uro i hjartet
;
gjere noko med lett hjarte
;
gjere noko med tungt hjarte
;
av alt mitt
hjarte
;
bli varm om hjartet
;
opne hjartet sitt for ein
;
bli så redd at hjartet står stille
;
hjartet heldt på å breste av sorg
;
hjartet hoppa i han av glede
kjensler
;
medkjensle
,
hjartelag
hjarteliknande ting av ymist slag
Døme
eit hus med
hjarte
i døra
;
eit halsband med
hjarte
i gull
inste del, kjerne
Døme
i hjartet av Oslo
Faste uttrykk
granske hjarte og nyrer
saumfare dei inste tankane
ha eit godt hjarte
vere snill og miskunnsam
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
ha eit stort hjarte
ha omtanke for andre
hen har eit stort hjarte for dei svake i samfunnet
ha hjarte for
ha medkjensle med, vise omsut for
ha
hjarte
for andre
ha hjartet på rette staden
vere godhjarta
ha noko på hjartet
ha noko å fortelje
i hjartet
inst inne
i hjartet er han venstremann
ikkje ha hjarte til
ikkje få seg til å gjere noko
kome frå hjartet
vere ekte og alvorleg tanke eller utsegn
leggje seg noko på hjartet
innprente seg
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
liggje på hjartet
kjenne trong til å tale om
det er noko som ligg meg på hjartet
med handa på hjartet
for å vere heilt ærleg
med hjartet i halsen
svært spent
eller
redd
miste hjartet til
bli glad i (nokon)
på fastande hjarte
utan å ha ete
skyte hjartet opp i livet
ta mot til seg
varm om hjartet
glad, rørt
Artikkelside
kvisse
,
quizze
kvissa, quizza
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
delta eller stille spørsmål i ein
kviss
Døme
dei kvissar kvar fredag
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 36
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100