Bokmålsordboka
nullstille
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nullstille | nullstiller | nullstilte | har nullstilt | nullstill! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nullstilt + substantiv | nullstilt + substantiv | den/det nullstilte + substantiv | nullstilte + substantiv | nullstillende |
Betydning og bruk
- stille stoppeklokke, telleverk eller lignende på null
- i overført betydning: være klar til å ta fatt på nytt
Eksempel
- nullstille seg