Nynorskordboka
nedstilt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| nedstilt | nedstilt | nedstilte | nedstilte |
Opphav
etterleddet av stille (4Tyding og bruk
i musikk: om basstreng på fele som er stemd i g (mot vanleg i a);
jamfør oppstilt (1
Døme
- ein slått på nedstilt bass