Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
166 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
heime
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
søke mål
Faste uttrykk
heimende våpen
(etter
engelsk
homing weapons
) våpen som søker
eller
styrer seg inn mot målet
Artikkelside
hjemme
,
heime
1
I
adverb
Opphav
norrønt
heima
Betydning og bruk
i hjemmet
;
på hjemstedet
;
der en bor
Eksempel
holde seg
hjemme
;
er du
hjemme
i morgen kveld?
om jeg bare var vel
hjemme
igjen
;
bo
hjemme
hos foreldrene
;
borte bra, men hjemme best
i hjemlandet
Eksempel
han var
hjemme
en snartur fra USA
;
være berømt både ute og
hjemme
brukt som
substantiv
: ens hjemsted
Eksempel
den gamle duken minner om hjemme
Faste uttrykk
føle seg hjemme
finne seg vel til rette
være fortrolig med
;
beherske
han føler seg ikke hjemme i norsk litteratur
høre hjemme
ha sitt hjem, hjemsted; høre til
bandet hører hjemme i Oslo
ha plassen sin
;
passe inn
oppførsel som ikke hører hjemme i et VM
;
det hører ingen steder
hjemme
treffe noen hjemme
falle i smak hos noen
poplåter som traff publikum hjemme
være hjemme i
være fortrolig med
;
beherske
det fremmede språket jeg kjenner, men ikke er hjemme i
Artikkelside
heimende våpen
Betydning og bruk
(etter
engelsk
homing weapons
) våpen som søker
eller
styrer seg inn mot målet
;
Se:
heime
Artikkelside
Nynorskordboka
163
oppslagsord
heime
3
III
heima
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
søkje mål
Faste uttrykk
heimande våpen
(etter engelsk
homing weapons
) våpen som søkjer og styrer seg inn mot målet
Artikkelside
heime
1
I
substantiv
inkjekjønn
Opphav
norrønt
heima, heimi
Tyding og bruk
heimstad
(1)
Døme
du har heime der du trivst
Artikkelside
heime
2
II
adverb
Opphav
norrønt
heima
Tyding og bruk
i heimen
;
på heimstaden
;
der ein bur
Døme
halde seg heime
;
bu heime hos foreldra
;
i går var eg heime heile dagen
;
borte bra, men heime best
i heimlandet
Døme
han var heime ein snartur frå USA sist sommar
;
ho har slått gjennom som pianist både ute og her heime
Faste uttrykk
høyre heime
ha opphavet sitt eller heimstaden sin
deltakarane høyrer heime i Fyresdal
ha plassen sin
;
passe inn
låta høyrer heime i rocken
;
det høyrer ingen stad heime
kjenne seg heime
finne seg vel til rette
ha full innsikt i noko
;
kjenne at ein rår fullt ut med noko
kjenne seg heime i det engelske språket
treffe nokon heime
falle i smak hos nokon
teatret trefte folk heime denne gongen òg
vere heime i
ha full innsikt i
;
kjenne at ein rår fullt ut med noko
ho var vel heime i filosofien
Artikkelside
grunn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanfall av
norrønt
grunnr
m
‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og
grund
f
‘mark, slette’
Tyding og bruk
jordoverflate, mark, bakke
Døme
bryte ny grunn
jordeigedom, landområde
Døme
jakte på annan manns grunn
;
avstå grunn til kommunen
fast fjell eller berg
Døme
grunn av gneis
sjøbotn
Døme
skipet gjekk på grunn
;
trekkje båten av grunnen
bakgrunn
(2)
,
botn
(4)
Døme
raud kross på kvit grunn
jordfast underlag, fundament
;
utgangspunkt, føresetnad
Døme
støype grunn til eit hus
;
huset brann ned til grunnen
;
byggje på solid grunn
;
granske noko frå grunnen av
årsak, motiv, grunnlag
Døme
ha grunn til å tru at ting snart blir betre
;
dette gjev grunn til mistanke
;
grunnen til fråværet er sjukdom
;
av gode grunnar vart eg verande heime
Faste uttrykk
av den grunn
derfor
ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
fast grunn under føtene
beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
gard og grunn
gard
(1)
med hus og dyrkingsjord
eige gard og grunn
;
bønder som må gå frå gard og grunn
alt ein eig
satse gard og grunn
;
somme drakk seg frå gard og grunn
gå til grunne
bli øydelagd, gå fortapt
;
bukke under
i botn og grunn
heilt opp, fullt ut; i grunnen
i grunnen
eigenleg, alt i alt
det er i grunnen ikkje så vanskeleg
;
eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
liggje til grunn
vere årsak til eller grunnlag for
visjonane som ligg til grunn for satsinga
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på gyngande grunn
i ein usikker situasjon eller tilstand
leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
rå grunnen
ha den sterkaste posisjonen
;
herske, dominere
tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området
;
han rår grunnen aleine
Artikkelside
gløyme
2
II
gløyma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gleyma
av
glaumr
‘overstadig glede’,
opphavleg
‘vere overstadig lystig (og derfor forsøme)
Tyding og bruk
ikkje hugse
;
la gå or minnet
Døme
eg har gløymt korleis eg gjer det
;
henne
gløymer
eg aldri
;
dei hadde gløymt kva dei krangla om
leggje att ved eit uhell
Døme
gløyme paraplyen på bussen
;
eg gløymde att matpakka heime
ikkje gjere
;
forsøme, unnlate
Døme
gløyme å sløkkje lyset
;
gløyme pliktene sine
ikkje bry seg om eller ta omsyn til
;
ikkje tenkje på
Døme
gløyme
gammal fiendskap
;
gløym det!
vi har lett for å gløyme dei eldre
;
kjenne seg gløymd av samfunnet
Faste uttrykk
gløyme seg sjølv
gjere noko utan å tenkje på eigen fordel
;
vere usjølvisk
gløyme seg
gjere noko utan å tenkje seg om
Artikkelside
dagsenter
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
helseinstitusjon
der brukarane får behandling eller aktivitetstilbod på dagtid, men elles bur heime
Artikkelside
dagmamma
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvinne som passar andre sine barn om dagen, oftast heime hos seg sjølv
Artikkelside
retningsnummer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: dei første sifra i eit telefonnummer, brukt for å vise kva for område nummeret høyrde heime i
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
opprør
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
rør
;
samanheng
med
røre
(
2
II)
Tyding og bruk
organisert motstand, ofte valdeleg, mot styresmaktene
;
oppreist
(
1
I)
,
oppstand
;
revolusjon
Døme
folket gjorde opprør mot juntaen
;
eit væpna opprør
sterk protest mot autoritet eller norm
Døme
eit opprør mot sedvanen
;
tenåringen gjorde opprør mot dei strenge reglane heime
sterk reaksjon eller sinnsrørsle
;
uro
Døme
meldinga gjorde at ho kom i opprør
;
salen var i opprør
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100