Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

trygle

trygla

verb

Opphav

lågtysk truggelen ‘tigge, svike’

Tyding og bruk

  1. be audmjukt og inderleg, naudbe, tigge
    Døme
    • trygle om nåde;
    • trygle og be om å få bli med
  2. krevje hardt, tvinge, truge
    Døme
    • trygle noko av ein
Artikkelside

tigging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tigge
Artikkelside

tiggarsti, tiggarstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i uttrykk:

Faste uttrykk

  • kome på tiggarstien
    ta til å tigge; bli ruinert
Artikkelside

tiggargang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å gå rundt og tigge (3)
Døme
  • gå tiggargang
Artikkelside

tiggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som tigg eller som lever av å tigge (3)
Artikkelside

snylte

snylta

verb

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. leve av det andre skaffar fram;
    Døme
    • snylte på vener og kjende
  2. om dyr og planter: leve som parasitt
Artikkelside

snike 2, snikje

snika, snikja

verb

Opphav

norrønt sníkja; samanheng med snok (1

Tyding og bruk

  1. prøve å få ein godbit, føremon;
    Døme
    • hunden sat og snikte etter mat
Artikkelside

skøye

skøya

verb

Opphav

nederlandsk schooien ‘drive omkring og tigge’

Tyding og bruk

ha moro, gjøne, skjemte, spøkje
Døme
  • skøye og le;
  • skøye med noko(n)
Artikkelside

prakke

prakka

verb

Opphav

frå lågtysk prachen ‘tigge’

Tyding og bruk

  1. i uttrykk:
  2. refleksivt:
    Døme
    • prakkast med pliktarbeid – mødast
  3. Døme
    • prakke på kvart øre

Faste uttrykk

  • prakke på ein
    nøyde, presse, tvinge ein til å ta mot (noko)
Artikkelside

fekt

substantiv hankjønn

Opphav

av fekte

Tyding og bruk

  2. kjærast(følgje);
    Døme
    • få fekt

Faste uttrykk

  • slå fekt
    tigge
Artikkelside
Side 2 av 3