Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 104 oppslagsord

tal

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tal

Tyding og bruk

  1. (abstrakt) eining ved rekning eller teljing, nytta som uttrykk for verdi
    Døme
    • eit stort (høgt) tal;
    • heile, rasjonale tal
  2. symbol eller teikn for tal (1)
    Døme
    • arabiske tal;
    • tala 3, 7 og 11
  3. Døme
    • talet på ulykker aukar;
    • fleire tusen i talet;
    • det er ikkje tal på deidei er tallause;
    • ha tal påha rekning med
  4. i samansetningar: liste, oppgåve over personar
  5. i grammatikk: kategori som skil mellom eintal, total, fleirtal og liknande;
    Døme
    • samsvarsbøying i person og tal

Faste uttrykk

  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • svarte tal
    tal som syner overskot i rekneskapen for ein driftsperiode

lyfte, løfte 2

lyfta, løfta

verb

Opphav

norrønt lypta; samanheng med loft og luft

Tyding og bruk

  1. heve opp frå underlaget;
    Døme
    • lyfte opp ein stein;
    • heisekrana lyftar fleire tonn
  2. heve til eit høgare åndeleg nivå
    Døme
    • lyfte folket opp frå vankunna

Faste uttrykk

  • ikkje lyfte ein finger
    halde seg heilt passiv
    • partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
  • lyfte blikket
    • sjå opp
    • sjå stort på noko;
      ha eit vidare perspektiv på noko
      • no er det viktig å lyfte blikket og sjå framover
  • lyfte glaset
    skåle
  • lyfte i flokk
    gjere ei oppgåve saman;
    dele ei byrd
  • lyfte peikefingeren
    irettesetje
  • lyfte seg sjølv etter håret
    (prøve å) gjere noko som er umogleg
  • med lyfta hovud
    med stoltheit;
    med sjølvtillit

lyd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lýðr og ljóðr; same opphav som tysk Leute ‘folk’

Tyding og bruk

  1. samling av menneske;
      • som etterledd i ord som
      • huslyd

Faste uttrykk

  • i lyd og lag
    både heime og borte;
    der folk kjem saman

kule 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kúla ‘kul, hevelse’

Tyding og bruk

  1. rund utvekst på tre
  2. Døme
    • ei hard kule
  3. Døme
    • heile kula
  4. omgang i spel
    Døme
    • ei kule poker
  5. varp, storfangst
    Døme
    • ei heil kule

Faste uttrykk

  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheta situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt

horg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫrgr m

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: heidensk offerstad;
    gudshus av stein eller tre
  2. fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp;
  3. Døme
    • heile horga
  4. Døme
    • snakke bort i horg og hei(m)snakke bort i veggene, i ørska

hop

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hópr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein stor hop med folk var samla der;
    • skilje seg ut frå hopen;
    • den store hopen

Faste uttrykk

  • alle i hop
    alle saman
    • vi gjekk tidleg heim alle i hop
  • i hop
    i saman, i lag
    • sanke noko i hop;
    • sige i hop;
    • koke i hop ei historie;
    • berre så vidt henge i hop;
    • det bar i hop med dei;
    • eige noko i hop;
    • slå seg i hop

horde

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av tyrkisk ordu ‘hær’, frå tatarisk urdu ‘leir’

Tyding og bruk

Døme
  • ville hordar røva og plyndra;
  • hordar av ungdom gjekk amok i sentrum

kor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kórr, gjennom mellomalderlatin; frå gresk khoros ‘kordans’

Tyding og bruk

  1. gruppe som syng ein- eller fleirstemmig;
    Døme
    • syngje i kor;
    • eg er med i eit blanda kor
  2. gruppe av bakgrunnssongarar for ein vokalist
  3. i pop- og jazzmusikk: improvisert spel
    Døme
    • køyre kor
  4. flokk som seier noko samstundes
    Døme
    • skrike i kor;
    • dei protesterte i kor
  5. musikkstykke for kor (1, 1);
    Døme
    • alle song med på koret
  6. del av kyrkja der altaret står (og der kyrkjekoret ofte held til)
    Døme
    • presten står framme i koret
  7. i antikken: personar som laga framsyningar med song og dans;
    personar som medopplevde og kommenterte handlinga i eit drama med songen og dansen sin

haleheng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hale (1 og heng (2

Tyding og bruk

  1. flokk som nokon har diltande etter seg
  2. folk som kritikklaust følgjer ein leiar

haldsbukk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

reinsbukk som i paringstida held ein flokk av simler og ungbukkar saman mot andre bukkar;