Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

øvre

adjektiv

Opphav

norrønt øfri, egentlig komparativ av over; jamfør øverst

Betydning og bruk

  1. som er lenger eller høyere oppe
    Eksempel
    • den øvre delen av eiendommen
  2. øverste, høyeste
    Eksempel
    • den øvre av de to hyttene;
    • trekke en øvre grense
  3. ofte i stedsnavn: Ø- Rendal

bristepunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

øvre grense for belastning eller påkjenning som noe eller noen tåler;
jamfør bristeferdig
Eksempel
  • salen var fylt til bristepunktet;
  • spenningen var på bristepunktet;
  • stemmen hans er på bristepunktet;
  • teknologien ble tøyd til bristepunktet

oppi

preposisjon

Betydning og bruk

  1. i den øvre delen;
    oppe i
    Eksempel
    • høyt oppi lufta;
    • et par mil oppi åsen
  2. brukt for å uttrykke retning opp i noe
    Eksempel
    • få noe oppi hånden
  3. brukt som adverb: om bevegelse opp i noe
    Eksempel
    • sette seg oppi

Faste uttrykk

  • midt oppi det
    i sentrum av en hendelse;
    med direkte erfaring
    • det er vanskelig å tenke klart når en står midt oppi det

oppover

preposisjon

Betydning og bruk

  1. mot den øvre delen av noe;
    mot noe lenger opp;
    Eksempel
    • komme oppover bakken;
    • oppover kirkegolvet
    • brukt som adverb:
      • de fortsatte oppover;
      • på vei oppover til toppen
  2. innover fra kysten eller i retning nord
    Eksempel
    • de dro oppover landet
    • brukt som adverb:
      • dra oppover til Nord-Norge;
      • fuglene trekker oppover

til randen

Betydning og bruk

Se: rand
  1. til den øvre kanten (av et beger eller en annen beholder)
    Eksempel
    • fylle glasset til randen
  2. helt full
    Eksempel
    • gatene er fylt til randen med turister

rand 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rǫnd

Betydning og bruk

  1. linje som avgrenser noe;
    Eksempel
    • langs randen av fjellet
  2. Eksempel
    • en bukse med røde render
  3. Eksempel
    • ski med render i

Faste uttrykk

  • på randen av
    like ved, nær på
    • være på randen av et sammenbrudd
  • til randen
    • til den øvre kanten (av et beger eller en annen beholder)
      • fylle glasset til randen
    • helt full
      • gatene er fylt til randen med turister

overflatestrøm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

strøm i de øvre lagene i vannet;

luftlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

horisontalt sjikt av jordatmosfæren
Eksempel
  • det er svært kaldt i de øvre luftlagene

mersestang

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

midtre del av en tredelt mast som øvre mersseil heises på

penn 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med pinne (1

Betydning og bruk

spiss (eller kløyvd) øvre del på hammer, slegge eller lignende