Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
99 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

økt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt eykt

Betydning og bruk

  1. arbeidstid mellom to måltider eller hvilepauser
    Eksempel
    • morgenøkt, middagsøkt, kveldsøkt
  2. i dialekt: hvile- og spisepause ved nonstid (ca. klokka 15)
Artikkelside

øke, auke 2

verb

Opphav

av dansk øge; norrønt auka

Betydning og bruk

  1. gjøre større;
    få til å vokse
    Eksempel
    • øke farten;
    • øke sine inntekter
  2. bli større;
    vokse
    Eksempel
    • arbeidsledigheten øker;
    • med økende fart

Faste uttrykk

  • øke på
    bli sterkere;
    vokse
    • vinden øker på;
    • trafikken økte på
Artikkelside

økte

verb

Betydning og bruk

hvile etter arbeidet
Artikkelside

oppsvulming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at noe har svulmet opp eller økt i omfang
Eksempel
  • legene fant en tydelig oppsvulming av hjernen;
  • bedriftene ser en klar oppsvulming av virksomheten
Artikkelside

prosentvis

adjektiv

Betydning og bruk

regnet i prosent
Eksempel
  • et prosentvis tillegg
  • brukt som adverb:
    • pengene fordeles prosentvis ut;
    • økt prosentvis
Artikkelside

rapportere

verb

Opphav

av fransk rapporter

Betydning og bruk

  1. avlegge rapport (1) om noe;
    melde fra
    Eksempel
    • rapportere om økt trivsel;
    • vitner rapporterte at de hadde sett overfallet
  2. om jakthund: komme tilbake til jegeren for å signalisere at det er vilt i nærheten

Faste uttrykk

  • rapportere til
    ha som sin direkte overordnede
    • administrerende direktør rapporterer til konserndirektøren
Artikkelside

oljeproduksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utvinning av olje (1, 1)
Eksempel
  • økt oljeproduksjon på norsk sokkel
Artikkelside

opinionsbølge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av opinion

Betydning og bruk

det at en oppfatning midlertidig får kraftig økt tilslutning hos allmennheten
Artikkelside

ny 2

adjektiv

Opphav

norrønt nýr

Betydning og bruk

  1. som er laget eller kommet til for kort tid siden;
    som bare har vært i bruk en kort tid;
    motsatt gammel
    Eksempel
    • bilen er flunkende ny;
    • disse buksene er helt nye;
    • de har bygget seg nytt hus;
    • være ny i tjenesten;
    • godt nytt år!
  2. hittil ukjent
    Eksempel
    • botanikerne har funnet flere nye arter
  3. som skiller seg fra det som kommer før
    Eksempel
    • et nytt og bedre liv;
    • saken tok en ny vending
  4. som kommer etter eller i stedet for noe av samme art
    Eksempel
    • en ny regjering;
    • begynne på ny linje
  5. som kommer igjen i en annen form, for eksempel omarbeidet, forbedret, økt eller lignende;
    fornyet
    Eksempel
    • nye krefter;
    • han regnes for en ny Ibsen

Faste uttrykk

  • den nye verden
    de delene av verden som ikke var kjent for europeerne før de store oppdagelsene på 1500-tallet, oftest brukt om Amerika
  • fra nytt av
    fra begynnelsen av
  • nyere tid
    • historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
      tidlig moderne tid
    • de siste årtiene eller århundrene
      • dette er den mest populære filmen i nyare tid;
      • kaffe kom først til Norge i nyere tid
  • på ny
    om igjen
    • kommunestyret skulle vurdere saken på ny
Artikkelside

isgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at isen i en elv brekkes opp på grunn av økt vannføring
Eksempel
  • isgang har ført til oversvømmelse langs Glomma
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

økt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eykt

Tyding og bruk

  1. arbeidstid mellom to måltid eller kvilepausar
    Døme
    • middagsøkt;
    • kveldsøkt;
    • han sette seg og kvilte midt i økta
  2. Døme
    • dei hadde ei hyggjeleg økt saman
  3. tid kring 15–16 etter middag, kvile- eller mattid midt mellom middag og kveld;
    òg: måltid ved 16–17-tida
    Døme
    • ete økt
Artikkelside

økte

økta

verb

Opphav

av økt

Tyding og bruk

slutte med arbeidet før eit måltid;
Artikkelside

opplys, oppljos

adjektiv

Uttale

oppˋlys; oppˋjos

Opphav

jamfør lys (2

Tyding og bruk

Døme
  • opplyst vêr;
  • ei opplys økt
Artikkelside

ettermiddagsøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

økt (1) etter middag
Døme
  • laget tok ei roleg ettermiddagsøkt på bana
Artikkelside

føremiddagsøkt, formiddagsøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

økt med arbeid eller trening som ein gjennomfører mellom frukost og middag
Artikkelside

trøyt

substantiv hankjønn

Opphav

av trøyte (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • på trøyten
  2. (lang) økt;
    onn;
Artikkelside

skift

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skipt; av skifte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein film med raske skift
  2. tid som eit arbeidslag arbeider
    Døme
    • første skiftet er frå kl. 6 til 14;
    • arbeide skift – drive med skiftarbeid
  3. Døme
    • to skift med underklede
  4. veg mellom to kvilestader;
  5. lag av murstein, lagd på flasken, medrekna mørtel
Artikkelside

beite 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt beiti

Tyding og bruk

  1. Døme
    • godt beite
  2. grasmark der dyr et grøde på rot
    Døme
    • dyrka beite;
    • gjødsle beitet;
    • dyra går på beite
  3. i overført tyding: område ein kan få noko ut av;
    Døme
    • Sogn og Fjordane har vore eit godt beite for målsaka
  5. forspann av to hestar
  6. i overført tyding: gruppe, lag
    Døme
    • feltet var eit fint beite av toppløparar;
    • forlaget har eit sterkt beite av omsette forfattarar

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
Artikkelside

arbeidsøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid(srom) med samanhengande arbeid, særleg mellom to måltid;
jamfør økt (1)
Artikkelside
Side 1 av 9