Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
314 treff
Bokmålsordboka
125
oppslagsord
året
,
årete
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er full av årer
;
jamfør
åre
(
2
II
, 1)
Artikkelside
år
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ár
;
beslektet
med
gresk
horos
‘år’ og
hora
‘årstid, time’
Betydning og bruk
tidsrom på tolv måneder som begynner ved nyttår og varer til neste nyttår, borgerlig år,
kalenderår
;
jamfør
budsjettår
,
kirkeår
og
skoleår
Eksempel
modellen er ny av året
;
i begynnelsen av året 2004
;
til neste år
tidsrom som omtrent svarer til jordklodens omløpstid omkring sola, tidsrom på 365 dager (i skuddår 366 dager)
;
jamfør
måneår
og
solår
Eksempel
være to år (gammel)
;
et tre år gammelt barn
;
gå i sitt 20. år
;
for noen år siden
;
gjennom årene
;
i senere år
;
tjene 400 000 i året
;
det er år og dag siden jeg har sett henne
år (1) med tanke på avling, virksomhet
eller
visse naturfenomen
Eksempel
1982 ble et middels år for landbruket
;
firmaet har hatt et godt år
også som etterledd i
for eksempel
bærår
kornår
kronår
lemenår
snøår
Faste uttrykk
i år
i inneværende år
med årene
etter som årene går, med alderen
til års
(være) eldre, gammel, oppe i årene
trekke på årene
bli eldre, bli gammel
år etter år
i mange år, i årevis
år og dag
(opprinnelig i gammelt rettsspråk om tidsrom på ett år og seks uker) svært lenge
år om annet
(etter
tysk
) hvert år
et og annet år
;
av og til
år ut og år inn
i mange år
året rundt
hele året
Artikkelside
pro anno
adverb
Opphav
av
latin
annus
‘år’
Betydning og bruk
for året, per år
;
årlig
;
forkortet
p.a.
Eksempel
renten er 13 %
pro anno
Artikkelside
primstav
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
prímstafir
, årsnummer i den 19-årige månesyklusen, av
prím
‘nymåne’
Betydning og bruk
trestav med innskårne merker for hver dag i året og med spesielle tegn for helligdagene, brukt som kalender
Artikkelside
overheng
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som henger utover, springer fram over noe annet
Eksempel
et
overheng
i fjellet
;
piggdekk med 1,2 millimeters
overheng
forskjell mellom lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittet for hele året
Eksempel
overhenget
fra i fjor er større i industrien
Artikkelside
lucienatt
,
lucinatt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
natt til minnedagen for Sankta Lucia, som i folketroen har vært regnet som den lengste natta i året
Artikkelside
skuddårsdag
,
skottårsdag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dag som skytes inn i kalenderåret (hvert fjerde år) for å få det i samsvar med det astronomiske året
;
29. februar
;
skuddag
Artikkelside
skuddag
,
skudd-dag
,
skottdag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dag som skytes inn i kalenderåret (hvert fjerde år) for å få det i samsvar med det astronomiske året
;
29. februar
;
skuddårsdag
Artikkelside
ligge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
liggja
Betydning og bruk
om person eller dyr: være i mer
eller
mindre vannrett stilling
Eksempel
noen liker best å
ligge
på magen, andre på siden
;
katten lå på sofaen
brukt som adjektiv:
liggende stilling
være på et bestemt sted, ofte over tid
;
være i en bestemt stilling
Eksempel
boka
ligger
på bordet
;
pengene
ligger
i skuffen
;
leiligheten
ligger
i tredje etasje
;
huset
ligger
fint til
;
prisen
ligger
på ca. 100 kr
;
renholdsverket
ligger
under kommunen
;
skipet
ligger
i havn
;
ligge
i fjellet
i overført betydning
: være naturlig, forståelig
;
henge sammen med
;
jamfør
nærliggende
(2)
Eksempel
det
ligger
nær å tro det
;
forklaringen ligger nok i at de har lite penger
hvile i seng, holde senga
Eksempel
ligge
til sengs
;
ligge
syk
;
ligge og fryse
være utbredt over,
dekke
(
2
II
, 1)
Eksempel
det
ligger
snø på marka
være i en viss tilstand
Eksempel
golvet lå fullt av klær
;
ligge
i bløt
;
planene lå i grus
;
ligge
værfast
;
ligge
i trening
Faste uttrykk
ligge an
være plassert i forhold til andre
;
se ut til å ville bli, ha utsikt til, tegne til
det norske laget lå godt an etter første etappe
ligge etter
ikke (greie å) holde følge
ligge for døden
være døende
;
ligge på dødsleiet
ligge for døden i en uke
;
det året hun lå for døden
ligge for
passe til evnene og interessene til noen
grammatikk ligger ikke for meg
ligge i
implisere, bety
hva ligger det i uttrykket?
ligge med
ha samleie med
ligge nede
ikke være i virksomhet
foreningen ligger
nede
for tiden
ligge noe under
være skjult
eller
hemmelig
her ligger det noe under
ligge over
om person: overnatte
om fartøy: helle over på siden
ligge på det siste
være nær ved å dø
;
ligge for døden
ligge på likstrå
ligge på seng fram til begravelsen
ligge til grunn
være årsak til eller grunnlag for
hendelsene som ligger til grunn for rapporten
;
materialet som ligger til grunn for analysen
ligge til rette
passe, være bra
forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
ligge til
høre til
det ligger til sykdommen å bli svært sliten
ligge under for
være avhengig av
hun lå under for alkoholen
Artikkelside
komme
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
koma
Betydning og bruk
nærme seg
;
bevege seg mot
Eksempel
det
kommer
noen nedover veien
;
der
kommer
bussen
;
hunden kom settende
;
de kom farende i full fart
;
kom nå, da!
nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling)
;
ankomme, innfinne seg
Eksempel
hun
kommer
nok snart
;
det har kommet mange gjester
;
det ble mørkt før de kom fram
;
det begynte å
komme
varme i lufta
;
hjemlengselen kom over henne
;
han vred seg når smertene kom
;
svaret kom omgående
;
er posten
kommet
?
kom snart igjen!
bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
Eksempel
komme i brann
;
han kom ikke til skade
;
hun kom til bevissthet i går
;
komme til krefter etter sykdommen
;
komme
til seg selv
;
komme
i tanker om noe
;
komme
i stemning
bli synlig
;
dukke opp
Eksempel
nå
kommer
sola
;
komme
fram bak en stein
;
bilen kom rundt svingen
;
komme
i avisen
;
boka kom ut i fjor
;
det kom fram at konflikten hadde vart lenge
utgå fra
;
stamme fra
Eksempel
et sted må pengene
komme
fra
;
de
kommer
fra en fornem familie
;
hvor
kommer
du fra?
følge
(
3
III
, 2)
Eksempel
uka som
kommer
;
det
kommer
under neste kapittel
;
de kom like bak oss
;
etter a kommer b
brukt som adjektiv:
kommende slekter
nå (til et visst punkt, en viss tilstand
eller lignende
)
Eksempel
båten kom vel i havn
;
de kom velberget over fjellet
;
komme
til enighet om noe
;
komme
til side 72 i boka
;
komme
på fote igjen
;
komme
til makten
;
vi
kommer
ingen vei uten hjelp
;
dette problemet
kommer
vi ikke forbi
være utstyrt (med)
Eksempel
bilmodellen
kommer
også med en større motorvariant
få orgasme
Faste uttrykk
ikke komme på tale
være uaktuelt
det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
kom an!
skynd deg!
bli med!
komme an på
avhenge av
det kommer an på om jeg får fri den dagen
komme av
ha sitt opphav i
;
skyldes
forsinkelsen kom av mye trafikk
komme borti
støte borti
;
berøre
jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
ha å gjøre med
;
få kontakt med
bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
komme for en dag
bli avslørt
;
bli oppdaget
sannheten kom for en dag mange år senere
komme fram med
vise, røpe
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme i gang
begynne
komme opp i
bli dratt inn i noe uten å ville det
hum kommer stadig opp i problemer
bli trukket ut til å ha eksamen i
hele klassen kom opp i engelsk
komme opp med
finne fram til, foreslå
de kom opp med mange gode ideer
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
komme på
få en idé eller tanke
;
huske
dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på
;
jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
komme seg fra
lure seg unna noe
komme seg
bli bedre
åker og eng kom seg fort etter at det kom regn
;
hun har
kommet
seg etter influensaen
;
han har kommet seg i matte det siste året
komme til livs
få gjort ende på (noe eller noen)
vi må komme mobbingen til livs
komme til verden
bli født
hun kom til verden i mai
komme til å
om framtid:
skulle
(1)
,
ville
(
2
II
, 3)
hun kommer til å greie oppgaven
slumpe
(2)
;
få mulighet til
han kom til å tenke på noe
komme ut av det
miste sammenhengen
;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
komme ut for
bli utsatt for
jeg kom ut for et uhell i går
komme ut
bli utgitt
romanen kommer ut til høsten
bli kjent
dette er konfidensielt og må ikke komme ut
stå fram
;
fortelle andre at en er skeiv
han kom ut som homofil for mange år siden
Artikkelside
Nynorskordboka
189
oppslagsord
år
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ár
Tyding og bruk
tidsrom som svarer (om lag) til krinsløpet til jorda rundt sola, oftast rekna frå nyttår til nyttår
Døme
året er inndelt i 12 månader, 52 veker og 365, i skotår 366, dagar
;
i byrjinga av året
;
dette året
;
modellen er ny av året
;
han er ferdig til neste år
;
ein blir eldre for kvart år som går
ofte nemnt med eit tal til å merkje ut eit visst slikt tidsrom innanfor ei tidsrekning:
i året 2006
;
år etter år
etter
tysk
: heile tida
år ut og år inn
år om anna
–
kvart år, årleg
tidsrom på 12 månader (brukt som mål for tid og alder)
Døme
han vart verande der eit heilt år
;
det er to år til ho skal gå av
;
det er mange år sidan vi såg kvarandre
;
eit par års tid
;
gjennom åra, gjennom alle år
;
ho er 20 år gammal
;
i unge år
;
år og dag
–
lenge;
jamfør
dag
(3)
år
(
3
III
, 1)
med omsyn til grøde
eller
næring
;
åring
(
1
I)
;
år (III,1) med tanke på korleis visse (natur)fenomen ovrar seg
Døme
eit godt år for jordbruket
;
sju feite og sju magre år
–
jamfør
1. Mos 41
òg i sms som
til dømes
bærår
kronår
lemenår
Faste uttrykk
borgarleg år
kalenderår
dra på åra
eldast
fylle år
ha fødselsdag
førre året
året som var
;
i fjor
;
forkorta
f.å.
ein liten nedgang samanlikna med førre året
i år
dette kalenderåret
han blir sju år i år
med åra
med alderen
oppe i åra
noko gammal
til års
til neste år
;
òg: gammal
han er noko til års
Artikkelside
produksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
,
jamfør
produsere
Tyding og bruk
det å produsere noko
;
framstilling
(2)
,
tilverking
Døme
setje i produksjon
;
modellen er gått ut av produksjon
det som blir produsert
;
framstilte produkt (i eit land, ei næringsgrein
eller
ei verksemd)
Døme
ein produksjon på 20 000 tonn i året
resultat av skapande åndsverksemd
Døme
ho har ein stor litterær produksjon
;
teateret har få eigne produksjonar i år
Artikkelside
pro anno
adverb
Opphav
av
latin
annus
‘år’
Tyding og bruk
for året, per år
;
årleg
;
forkorta
p.a.
Døme
renta er fem prosent pro anno
Artikkelside
primstav
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
prímstafir
, årsnummer i den 19-årige månesyklusen, av
prím
‘nymåne’
Tyding og bruk
trestav med innskorne merke for kvar dag i året og med særskilde teikn for heilagdagane, brukt som kalender
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
forhold
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
omstende eller ytre vilkår for korleis noko artar seg
;
stode
(3)
Døme
eksperimentere under trygge og kontrollerte forhold
;
dårlege forhold for opplæring
;
forholda er skiftande gjennom året
;
tilpasse seg etter lokale forhold
relasjon eller samband mellom to personar, fenomen eller liknande
;
innbyrdes stilling
Døme
ho har eit nært forhold til høgtida
;
dei to har alltid hatt eit dårleg forhold
romantisk eller seksuelt samband mellom personar
Døme
vere i eit forhold
;
dei hadde eit forhold for lenge sidan
proporsjon eller samsvar mellom ulike faktorar
Døme
eit nært forhold mellom det gamle og det nye
;
forholdet mellom teori og praksis
Faste uttrykk
i forhold til
jamført eller samanlikna med
;
vurdert opp mot
inntekta er stor i forhold til investeringa
Artikkelside
overheng
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som heng ut over noko anna
Døme
eit overheng i fjellet
differanse mellom lønsnivået ved slutten av året og gjennomsnittet for heile året
Artikkelside
oktober
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
octo
‘åtte’, fordi månaden var den åttande månaden i romersk tidsrekning
Tyding og bruk
den tiande månaden i året
;
forkorta
okt.
Døme
vere fødd 11. oktober 1993
;
i oktober månad
;
det var ein av dei første dagane i oktober
Artikkelside
oljeskift
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å skifte
olje
(
1
I
, 1)
i ein motor eller maskin
;
oljeskifte
Døme
ny motorolje som krev oljeskift berre ein gong for året
Artikkelside
høgd
,
høgde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
høg
(
1
I)
Tyding og bruk
utstrekning oppover
;
til skilnad frå
breidd
(
1
I
, 1)
og
lengd
(1)
Døme
høgd: 1,80 m
;
vekse i høgda
nivå i høve til eit lågare nivå
Døme
flyet taper høgd
stad eller nivå høgt oppe
;
høgare luftlag
Døme
sveve i høgda
terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden
;
høgdedrag
høgareliggjande strøk
eller
lende
Døme
feire påske i høgda
i idrett:
høgdehopp
sjå
høgde
(
2
II)
Døme
hoppe høgd
;
han var best i høgd
horisontal avdeling av noko
;
etasje
Døme
bu i andre høgda
;
hus på tre høgder
i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen
eller
i ei røyst
;
jamfør
tonehøgd
grad av storleik, utvikling
eller liknande
Døme
prisane når nye høgder
;
vere på høgda av karrieren
;
han har ikkje vore heilt på høgda i det siste
Faste uttrykk
høgd over havet
fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata
;
forkorta
hoh.
1000 meters høgd over havet
i høgda
oppetter
byggje i høgda
;
klatre i høgda
i høgareliggjande strok
det ligg snø i høgda
ikkje meir enn
;
maksimalt, høgst
dette har i høgda akademisk interesse
;
det tek i høgda to timar
på høgd med situasjonen
i stand til å ha kontroll
ho kjende seg på høgd med situasjonen
;
han er ikkje på høgd med situasjonen
på høgd med
like god
;
jamgod
han var på høgd med dei beste
på omtrent same breiddegrad som
ta høgd for
ta med i vurderinga, i planlegginga
det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100