Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

yrke 3

verb

Opphav

norrønt yrkja; jamfør yrke (2

Betydning og bruk

  2. arkaiserende: dikte
Artikkelside

yrke 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt yrki ‘arbeid’, i avlydsforhold til II verk

Betydning og bruk

  1. fast lønnet arbeid, livsstilling
    Eksempel
    • lære seg et yrke;
    • utdanne seg i et yrke;
    • være skredder av yrke
Artikkelside

norm

substantiv hankjønn

Opphav

av latin norma ‘vinkelmål, rettesnor’

Betydning og bruk

  1. anerkjent regel, rettesnor, mønster, målestokk
    Eksempel
    • etiske normer;
    • normer for høflig opptreden;
    • følge normen;
    • bryte normen;
    • sette opp en norm for skriftspråket
  2. det normale
    Eksempel
    • tjene det som er normen i yrket
  3. i boktrykking: forkortet boktittel nederst på første side av hvert ark
Artikkelside

lærling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Lehrling, opprinnelig ‘elev’; jamfør lære (3

Betydning og bruk

person som læres opp i et håndverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgiveren
Artikkelside

høystatus, høgstatus

substantiv hankjønn

Opphav

av høy (2

Betydning og bruk

det at noe står høyt i folks omdømme, har høy sosial prestisje
Eksempel
  • yrket har ikke den samme høystatus som før
Artikkelside

bankmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har yrket sitt i en bank eller i bankvirksomhet
Artikkelside

barbersalong

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lokale der en barber driver yrket sitt
Artikkelside

yrkesrolle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rolle (1, 4) knyttet til yrket
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

yrke 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt yrki; i avlydshøve til II verk

Tyding og bruk

  1. særleg: arbeid som ein vanleg driv med og lever av;
    fast lønt arbeid;
    livsstilling
    Døme
    • bakaryrke;
    • låglønsyrke;
    • tillitsyrke;
    • ho hadde eit interessant yrke;
    • han var lærar av yrke;
    • velje yrke;
    • lære seg eit yrke
Artikkelside

norm

substantiv hokjønn

Opphav

av latin norma ‘vinkelmål, rettesnor’

Tyding og bruk

  1. godteken regel, rettesnor, mønster, målestokk
    Døme
    • etiske normer;
    • normer for god åtferd;
    • setje opp ei norm for skriftmålet
  2. det normale
    Døme
    • tene det som er norma i yrket
  3. i bokprenting: forkorta boktittel nedst på første sida av kvart ark (3, 2) til hjelp for bokbindaren
Artikkelside

lærling

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Lehrling, opphavleg ‘elev’; jamfør lære (3

Tyding og bruk

person som blir lært opp i eit handverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgjevaren
Artikkelside

kunstnarnamn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

namn ein kunstnar nyttar i yrket sitt, og som er eit anna enn døypenamnet;
Artikkelside

fagforbund

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

landsdekkjande forbund (2) av fagforeiningar innanfor same faget eller yrket
Artikkelside

dans på roser

Tyding og bruk

enkel eller sorglaus affære;
Sjå: dans, rose
Døme
  • livet er ingen dans på roser;
  • å velje dette yrket er ingen dans på roser;
  • reint økonomisk er det ingen dans på roser
Artikkelside

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, frå gammalfransk; jamfør danse

Tyding og bruk

  1. rytmiske rørsler, trinn (1, oftast til musikk;
    dansing
    Døme
    • spele opp til dans;
    • svinge seg i dansen;
    • trø dansen;
    • bli riven med i dansen;
    • danse ein munter dans
  2. arrangement med dans (1);
    Døme
    • gå på dans
  3. type dans (1);
    musikkstykke til å danse etter
    Døme
    • ein kjend dans;
    • ein dans frå Telemark;
    • gamle og nye dansar
  4. Døme
    • studere dans;
    • drive med dans;
    • vere interessert i dans
  5. rørsle som liknar på dans (1)
    Døme
    • ei svale i vill dans på himmelen;
    • bladet fauk rundt i ein dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    • be nokon om å danse (1) med ein
      • by si utkåra opp til dans;
      • han vart stadig boden opp til dans
    • arrangere, leggje til rette for dans (1)
      • samfunnshuset byr opp til dans på laurdag;
      • bandet baud opp til dans med raske låtar
    • i overført tyding: ta initiativ (1);
      utfordre nokon
      • laget baud opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringa opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er ingen dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen kring/rundt gullkalven
    strevet etter rikdom, dyrking av mammon
    • bransjen er prega av dansen kring gullkalven;
    • situasjonen liknar dansen rundt gullkalven
  • ein annan dans
    ei anna (og strengare) ordning;
    ein motsett situasjon;
    andre bollar
    • frå no av blir det ein annan dans her i heimen;
    • den nye leiaren vil syte for at det blir ein annan dans
  • ute av dansen
    ikkje lenger mellom dei aktive eller leiande
    • utøvaren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har gått konkurs, og er no ute av dansen;
    • deltakaren er framleis ikkje heilt ute av dansen
Artikkelside

yrkesgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe av yrkesutøvarar innan same yrket
Døme
  • legar og liknande yrkesgrupper
Artikkelside

yrkesbror

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ein som har same yrket som ein sjølv;
Artikkelside

skomakar

substantiv hankjønn

Uttale

el. -maˊkar

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

handverkar som lagar og vøler sko
Døme
  • vere skomakar;
  • skomakar, hald deg ved leisten din – hald deg til den oppgåva, det yrket du har
Artikkelside
Side 1 av 2