Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

involvere

verb

Opphav

fra latin , av in- og volvere ‘rulle’; jamfør in-

Betydning og bruk

  1. føre med seg, ha som følge, innebære
    Eksempel
    • vedtaket involverer økte bevilgninger
  2. blande inn;
    trekke inn som deltaker
    Eksempel
    • åtte biler var involvert i kjedekollisjonen;
    • flere kjente personer er involvert i saken

volutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og, italiensk; fra latin volutus ‘sammenrullet’, av volvere ‘rulle, snu’

Betydning og bruk

i bygningskunst og treskurd: ornamentalt motiv formet som en spiralformet sammenrulling (for eksempel på jonisk søylehode)

volum

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘bok som er viklet om en rull, skriftrull’, av volvere ‘rulle, snu’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • finne volumet ved å dividere vekten med tettheten
  2. Eksempel
    • produksjonsvolum
  3. Eksempel
    • en stemme med stort volum;
    • regulere volumet på høyttaleren
  4. sjelden: bind av større bokverk

voltigere

verb

Uttale

våltisjeˊre

Opphav

gjennom fransk voltiger, fra italiensk; opphavlig av latin volvere ‘snu’

Betydning og bruk

gjøre voltige

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk volta ‘vending, gang’; opphavlig av latin volvere ‘snu’

Betydning og bruk

  1. i fekting: rask vending for å unngå støt
  2. stup, sprang med forlengs eller baklengs helvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidevendt sprang over hest
  4. i ridning: det å styre hest i ring for eksempel med tømme, som en trener holder i sentrum;
    sirkelrund bane som en hest følger i rideøvelser

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjøre rundkast

Nynorskordboka 5 oppslagsord

involvere

involvera

verb

Opphav

frå latin , av in- og volvere ‘rulle’; jamfør in-

Tyding og bruk

  1. føre med seg, ha til følgje, innebere
    Døme
    • ei slik høg stilling involverer visse representasjonsplikter
  2. blande inn;
    trekkje inn som deltakar
    Døme
    • mange var involverte i svindelen

volutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og, italiensk; frå latin volutus ‘ihoprulla’ av volvere ‘rulle, snu’

Tyding og bruk

i bygningskunst og treskurd: ornamentalt spiralforma motiv (til dømes på jonisk søylehovud)

volum

substantiv inkjekjønn

Uttale

el. voluˊm

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘bok som er vunden om ein (skrift)rull’ av volvere ‘rulle, snu’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • finne volumet med å dividere vekta med tettleiken
  2. Døme
    • produksjonsvolum
  3. Døme
    • røysta hadde stort volum;
    • regulere volumet på høgtalaren
  4. sjeldan: band av større bokverk

voltigere

voltigera

verb

Uttale

våltisjeˊre

Opphav

gjennom fransk voltiger, frå italiensk; opphavleg av latin volvere ‘snu’

Tyding og bruk

gjere voltigar (kunststykke, hopp)

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk volta ‘vending, gang’; opphavleg av latin volvere ‘snu’

Tyding og bruk

  1. i fekting: bråkast, vending for å bøye unna for støyt
  2. stup med framlengs eller baklengs heilvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
  4. det å styre hest i ring rundt seg til dømes med taum;
    sirkelrund bane som ein hest følgjer i rideøvingar
  5. ridetime med elevgruppe

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjere rundkast