Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
181
oppslagsord
ville
2
II
villa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
villa
;
av
vill
Tyding og bruk
få til å fare vill
;
forville
,
dåre
(
2
II)
Døme
ville synet
fare ikring utan å vite kvar ein er
Artikkelside
ville
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
villa
;
av
vill
Tyding og bruk
ørske
(
1
I)
;
galskap
Døme
tale i villa
røre
(
1
I)
,
forvilling
Artikkelside
vilje
2
II
vilja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vilja
Tyding og bruk
i
tyding
1 sjølvstendig v, i
tyding
2–5 hjelpev:
ynskje, ha hug til
;
krevje (med underforstått
infinitiv
)
Døme
korkje kunne eller vilje
ordtøke:
korleis du vil, vil eg tvert imot
;
folket vil fridom
;
ho ville at du skulle kome
;
at nokon vil seg så vondt!
kva vil du her?
vilje nokon til livs
;
vilje av garde, heim, ut
;
vilje forbi
;
vilje fram i verda
perfektum partisipp
:
det var vilja verk
;
vilja drap
–
viljedrap
med
infinitiv
etter: ynskje, ha hug til, krevje
Døme
eg vil ha mat
;
alltid vilje vere best
;
kva vil du gjere no?
eg vil i det lengste tru det
om ting:
klokka vil ikkje gå
om (fram)tid: kome til å (bli
eller
gjere noko)
Døme
det vil snart syne seg
;
dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye
;
dei vil eingong angre det
i preteritum om tenkte tilfelle:
Døme
det ville vere godt om han kom
;
kva ville du (ha) gjort?
i ynskjande utrop:
gjev dei ville reise!
med avbleikt tyding
Døme
det vil helst gå godt
;
eg vil tru at du kjem
;
det vil seie
–
sjå
seie
(5)
Artikkelside
vill
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
villr
Tyding og bruk
som veks, lever i fri naturtilstand
;
udyrka
,
utamd
Døme
ville planter og dyr
;
temje ein vill hest
;
slike planter veks ikkje ville
el.
vilt i Noreg
aud
,
ulendt
Døme
på ville fjellet
;
ville og forrivne fjell
;
Det ville vesten
–
jamfør
Vesten
(2)
som har mista orienteringssansen
;
forvildra
Døme
døgnvill
;
rådvill
;
gå seg vill
;
fare vill
;
på ville vegar
som
adverb
:
vilt framande folk
–
heilt ukjende
styrlaus
;
ståkande
;
sinna
,
oppjaga
Døme
ville barn
;
ein vill dans
;
vill av raseri
;
vere vill etter tobakk
;
føre eit vilt liv
planlaus
;
meiningslaus
Døme
vill forvirring
;
slå vilt om seg
;
vere på vill flukt
;
ein vill plan
i
politikk
:
ville rykte
–
utrulege
Faste uttrykk
ville røyster
røyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
ville streikar
spontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet
Artikkelside
orden
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
ordo
Tyding og bruk
rekkjefølgje, plassering
Døme
namna står i alfabetisk orden
regelbunden tilstand
;
system
Døme
ha god orden i sakene sine
lovlydnad
Døme
syte for ro og orden
i
biologi
: systematisk gruppe av organismar
;
underordna
klasse
(
1
I
, 2)
og overordna
familie
(3)
Døme
ein orden femner i regelen om fleire familiar
samskipnad som følgjer faste reglar
Døme
ein geistleg orden
som etterledd i ord som
munkeorden
nonneorden
riddarorden
heidersteikn
,
dekorasjon
Døme
St. Olavs orden
Faste uttrykk
for ordens skuld
for at alt skal gå riktig for seg
ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
gå i orden
bli ordna
saka gjekk i orden
i orden
i stand
bilen er i orden
greitt, ok
det er i orden at du kjem på søndag
i tur og orden
i rekkjefølgje
;
etter kvarandre
slutta orden
rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
drill og marsj er former for slutta orden
spreidd orden
med større avstand til andre soldatar
dei går frå leiren i spreidd orden
Artikkelside
brunsttid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
periode da dyr viser trong til å ville pare seg
;
brunst
(2)
Artikkelside
brund
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brundr
Tyding og bruk
trong til å ville pare seg
;
brunst
Artikkelside
brunst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
brenne
(
1
I)
Tyding og bruk
trong til å ville pare seg
;
brund
periode da dyr viser trong til å ville pare seg
;
østrus
Artikkelside
oppstuss
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
upstutzig
‘som støyter imot’
;
jamfør
stuss
(
1
I)
Tyding og bruk
stor merksemd
;
bråk, oppstyr, uro
Døme
det vart mykje oppstuss kring denne saka
;
dei lagde veldig oppstuss
;
eg ville ikkje ha alt dette oppstusset
Artikkelside
oppkome
,
oppkomme
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
uppkoma
‘det å kome opp eller fram’
Tyding og bruk
underjordisk vassår som bryt fram i dagen
;
kjelde,
olle
(
2
II)
Døme
drikkevatn frå ei
oppkome
i
overført tyding
: kjelde til kunnskap eller idear
Døme
ho er ei
oppkome
av energi
;
boka er ei oppkome av ville påfunn
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100