Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 139 oppslagsord

verd 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt verǫld av verr ‘mann’ og ǫld ‘alder’; eigenleg ‘menneske-, tidsalder’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • verda skal gå under;
    • det finst verder bortanfor vår verd
  2. særleg i bunden form eintal: jorda; jamfør jord (1);
    jordkula; jamfør jordkule
    Døme
    • alle land i verda;
    • folk frå heile verda;
    • frå alle kantar av verda
    • ved uventa møte mellom folk:
      • verda er ikkje stor!
      • eg gjer det ikkje for alt i verdaikkje for nokon pris
    • område utanfor heimstaden, det store utland
      • dra, reise ut i verda;
      • den store, vide verda
    • stivna genitiv:
      • til verdsens ende
    • del av jorda
      • den tredje verdau-landa i Afrika, Asia og Latin-Amerika;
      • den frie verdalanda med demokratisk styreform
    • i spørjande utrop:
      • kva i all verda er det du gjer?
  3. alle menneske
    Døme
    • ei heil verd ynskjer fred;
    • ei heil verd i sorg
  4. særleg i bunden form eintal: tilværet, livet
    Døme
    • draumeverd;
    • dyreverd;
    • forretningsverd;
    • setje barn til verda;
    • kome seg fram i verda;
    • ikkje greie alt her i verda;
    • ta verda som ho kjem;
    • trekkje seg attende frå verdaisolere seg;
    • få ei sak ut av verda;
    • leve i to ulike verderha ulike livsformer;
    • som å kome til ei anna verd
    • i nektande utrop:
      • selje garden? – Aldri i verda!
  5. Døme
    • før i verda

Faste uttrykk

  • den fjerde verda
    (restar av) urfolkesetnad med særeigne livs- og kulturformer som (ofte) er truga av meir moderne samfunnsformer av di desse folkegruppene ikkje har nemnande politisk innverknad
  • den gamle verda
    Asia, Europa og Nord-Afrika
  • den nye verda
    Amerika og Australia
  • forlate verda
    døy
  • forsake denne verda
    gje avkall på det verdslege livet
  • kome til verda
    bli fødd

verd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verðr

Tyding og bruk

Døme
  • aftansverd;
  • kveldverd;
  • nattverd

verd 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av norrønt verð, verde samanheng med, norrønt virði, verdi av, lågtysk werdie; av verd (4

Tyding og bruk

  1. den eigenskapen at noko gjeld for så eller så mykje i handel, omsetnad eller byte;
    pris (1, pengar
    Døme
    • huset stig i verd;
    • kontante pengar og andre verd
  2. meir eller mindre nyttig, viktig eller verknadsfull eigenskap ved noko
    Døme
    • eit tiltak av stort verd;
    • ei prøve utan verd;
    • ha lite verd som prov;
    • dei ævelege verda i livet;
    • åndelege verd;
    • ha musikalsk, litterær verd
  3. i fagmål: storleik uttrykt i eit visst tal
    Døme
    • noteverd;
    • talverd;
    • rekne med negative verd

verd 4

adjektiv

Opphav

norrønt verðr

Tyding og bruk

  1. som har (så eller så stor) verdi
    Døme
    • eigedomen er verd ein million kroner;
    • vere verd prisen;
    • tiltaket er gull verdt
  2. som fortener noko
    Døme
    • vite alt som er verdt å vite om båtar;
    • vere all ære verd;
    • det er ikkje umaken verdt
  3. Døme
    • det er ikkje verdt å gjere det

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med

bry 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bry (2

Tyding og bruk

noko som er til ulempe eller plage;
Døme
  • vere bryet verd;
  • ha noko att for bryet;
  • vere til bry for nokon

leggje merke til

Tyding og bruk

bli merksam på;
anse, akte, observere;
Sjå: leggje, merke
Døme
  • du legg merke til så mange ting;
  • ein detalj som er verd å leggje merke til

menneskeverd

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verd (3

Tyding og bruk

indre, ibuande eigenskapar hos mennesket som er grunnlag for høg rangering i høve til andre skapningar
Døme
  • ha respekt for menneskeverdet

merke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt merki; av mark (5

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje eit merke med blyant;
    • lime eit merke på kofferten;
    • gå med merket til foreininga på jakka
  2. Døme
    • utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
  3. Døme
    • at gauken gjel, er eit godt merke
  4. Døme
    • feitt set stygge merke på kleda;
    • bere merke etter ei ulykke
  5. Døme
    • vin av godt, gammalt merke

Faste uttrykk

  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • setje merke etter seg
    ha varige følgjer;
    ha stor innverknad

memorandum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘verd å hugse’; jamfør memorere

Tyding og bruk

  1. skriftleg påminning
  2. kort skriftleg utgreiing om eit aktuelt spørsmål eller ein situasjon