Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

vegre

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Betydning og bruk

refleksivt:;
sette seg imot, nekte, avslå;
kvi (seg for)
Eksempel
  • vegre seg for å be om hjelp;
  • vegre seg for å stille til valg;
  • ta imot tilbudet etter å ha vegret lenge;
  • vegre å ta til seg næring

skygge unna

Betydning og bruk

trekke seg unna; i overført betydning: unndra seg, vegre seg;
Se: skygge

beslutningsvegring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å vegre seg for å fatte beslutninger;
Eksempel
  • lide av beslutningsvegring

uvegerlig

adverb

Opphav

etter tysk unweigerlich, av vegre, egentlig ‘som en ikke kan vegre seg mot’

Betydning og bruk

Eksempel
  • utryddelse av visse dyrearter vil uvegerlig forstyrre balansen i naturen

unnslå

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk entschlagen ‘slå løs’

Betydning og bruk

refleksivt: si nei, vegre seg, avslå
Eksempel
  • ikke unnslå seg når en blir bedt om noe

skygge 3

verb

Betydning og bruk

gjøre seg ubemerket, forlate
Eksempel
  • han skygget alltid unna vanskelighetene

Faste uttrykk

  • skygge banen
    trekke seg bort, fordufte
  • skygge unna
    trekke seg unna; i overført betydning: unndra seg, vegre seg

Nynorskordboka 7 oppslagsord

vegre

vegra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • vegre seg for å be om hjelp;
  • vegre seg for å bli formann

Faste uttrykk

  • vegre seg for
    kvi seg for; setje seg imot; nekte, avslå

vegre seg for

Tyding og bruk

kvi seg for; setje seg imot; nekte, avslå;
Sjå: vegre

betakke seg

Tyding og bruk

vegre seg;
seie nei (takk);
Sjå: betakke
Døme
  • betakke seg for noko

betakke

betakka

verb

Uttale

betakˊke

Opphav

frå bokmål; av tysk (sich) bedanken

Faste uttrykk

  • betakke seg
    vegre seg;
    seie nei (takk)
    • betakke seg for noko

uvegerleg

adverb

Opphav

etter tysk unweigerlich; av vegre eigenleg ‘som ein ikkje kan vegre seg mot’

Tyding og bruk

som ei klar følgje;
heilt klart, absolutt, nødvendigvis
Døme
  • inflasjonen fører uvegerleg til meir arbeidsløyse

vegring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vegre seg
Døme
  • ta på seg vervet etter lang vegring

unnslå

verb

Opphav

frå lågtysk eigenleg ‘slå laus’

Tyding og bruk

refleksivt: seie nei, vegre seg, avslå, be seg fri
Døme
  • ho ville ikkje unnslå seg da ho vart beden om det