Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 21 oppslagsord

vedkome, vedkomme

vedkoma, vedkomma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

eigenleg ‘kome til stades’

Tyding og bruk

kome ved;
Døme
  • det vedkjem ikkje deg!det har ikkje du noko med;
  • ei sak som vedkjem kommunen

politikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av gresk politikos ‘som vedkjem byen, staten’

Tyding og bruk

  1. det å arbeide med spørsmål og tiltak som gjeld styringa av samfunnet
    Døme
    • drive med politikk
  2. prinsipiell eller praktisk framgangsmåte i ei særskild sak
    Døme
    • dette synest eg er fornuftig politikk

Faste uttrykk

  • gå politikk i noko
    bli til ei politisk sak
    • det er gått politikk i saka

-itt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin -ita, -ites; av gresk -ites, ‘som høyrer til, vedkjem’

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage personnemning som nemner opphav (på ein stad, i eit land), tilhøve (til ei rørsle og liknande);
  2. suffiks brukt til å forme namn på mineral og fossil;
  3. suffiks brukt i namn på visse insekt;
    i ord som termitt (2
  4. suffiks brukt i namn på visse salt og esterar;
    i ord som nitritt
  5. suffiks brukt i namn på eksplosiv;
    i ord som dynamitt
  6. suffiks i namn på ymse andre stoff;
    i ord som bakelitt og ebonitt
  7. suffiks brukt i namn på blomstrar;
    i ord som margeritt

homerisk

adjektiv

Uttale

homeˊr

Opphav

av namnet til diktaren Homer; gresk Homeros

Tyding og bruk

som kjem frå eller vedkjem Homer
Døme
  • den homeriske diktinga Iliaden og Odysseen

Faste uttrykk

  • homerisk lått
    hjarteleg, rungande lått (slik som Homer skildrar låtten hos gudane)

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    jamfør snut (1)
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    ha sorg eller kjenne skam
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky / nasen i vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett for nasen på nokon
    like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
    • ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)

stikke nasen i

Tyding og bruk

blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein);
Sjå: nase

mediepolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • utarbeide ein offentleg mediepolitikk

industriell

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin industrialis; frå latin industria ‘verksemd’

Tyding og bruk

som høyrer til eller vedkjem industrien
Døme
  • landet har stor industriell verksemd

Faste uttrykk

  • den industrielle revolusjonen
    snøgg industrialisering som begynte i England sist på 1700-talet og spreidde seg til andre land

historisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk historisch; frå latin historicus

Tyding og bruk

  1. som vedkjem historia, som har historie (2) til emne eller føremål
    Døme
    • historisk atlas;
    • historisk forsking;
    • historisk kunnskap;
    • ein historisk roman;
    • eit historisk museum
  2. som er omtalt i historia, (vel)kjend frå historia;
    som historia gjev trygg kunnskap om
    Døme
    • eit historisk faktum;
    • ei historisk hending;
    • stå på historisk grunn;
    • eit historisk møte;
    • i historisk tid;
    • eit historisk korrekt bilete av hendingane

Faste uttrykk

  • historisk person
    person som verkeleg har levd
  • historisk presens
    i grammatikk: presens brukt i livleg framstilling om ei hending eller handling i fortida

zulusk

adjektiv

Uttale

suˊlusk

Tyding og bruk

som gjeld, vedkjem zuluane