Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1348 oppslagsord

bli

verb

Opphav

same opphav som blive

Tyding og bruk

  1. halde fram med å vere;
    vere i ro;
    Døme
    • kan du ikkje bli?
    • bli heime;
    • bli ståande;
    • la det bli med tanken;
    • han vart att da dei andre hadde gått;
    • ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
  2. utvikle seg til;
    kome til å oppnå eller skje;
    gje som resultat;
    vise seg å vere;
    Døme
    • bli sjuk;
    • bli lege;
    • bli eit nytt menneske;
    • bli 100 år;
    • seks og åtte blir fjorten;
    • bli til jord;
    • skal det bli nokon gong, får det bli no;
    • eg vonar det blir plass til alle;
    • det vart jubel da dei vann
  3. vere nødvendig;
    Døme
    • det blir å byrje på nytt
  4. hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv;
    Døme
    • han blir dregen på kjelke;
    • det blir sagt at …

Faste uttrykk

  • bli av med
    kvitte seg med
    • dei vart av med varene
  • bli av
    • brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
      • kor blei det av deg?
    • utvikle seg til
      • kva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noko av dei store planane?
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli med
    følgje med
    • bli med på leiken
  • bli saman
    bli kjærastar
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • noko er i ferd med å bli til
  • bli ute for
    kome ut for
  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • bli å
    • brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
      • ho blir å treffe i morgon;
      • han vart å finne på skulen
    • brukt for å uttrykkje framtid;
      kome til å (1)
      • ho blir å reise i morgon;
      • han vart å kome litt seinare
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad

vare 4

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vere (4

Tyding og bruk

halde seg i same tilstanden;
halde fram på same måten
Døme
  • filmen varer éin time;
  • bilen er i orden så lenge det varer;
  • det varte og rakkdet tok lang tid;
  • lageret varer ut åretstrekk til, rekk

Faste uttrykk

  • vare ved
    halde fram

varte

varta

verb

Opphav

frå tysk ‘passe, stelle’; samanheng med varde (3

Tyding og bruk

stå til teneste (for)
Døme
  • varte opp ved bordet;
  • krevje å bli oppvartakrevje mykje merksemd;
  • ungdomslaget varta opp med ein ny revy

verje 2

verja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

halde fri, varne
Døme
  • verje landet;
  • verje hus og heim;
  • verje sine eigne interesser;
  • verje seg og sine;
  • moloen ver hamna mot havet

verte

verta

verb

Opphav

norrønt verða

Tyding og bruk

  1. Døme
    • verte verande;
    • verte att;
    • verte av med varene sine;
    • verte med på turen
  2. Døme
    • verte 50 år;
    • verte stor;
    • verte snikkar;
    • det vert noko av han
  3. Døme
    • det vert å byrje på nytt
  4. som hjelpeverb i uttrykk for passiv: bli (4)
    Døme
    • ho vart skuva bort av dei andre;
    • det vert sagt at …

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Tyding og bruk

  1. som lett merkar noko;
    merksam på
    Døme
    • vare auge
  2. Døme
  3. Døme
    • ein var fugl
  4. kjenslevar, kjenslefylt
    Døme
    • ein var person;
    • det er ei var stemning i diktet

Faste uttrykk

  • bli var
    sjå, få auge på noko
  • vere var om seg
    akte seg vel

bronsealder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: tidsperiode mellom steinalderen og jernalderen da det vart brukt bronse (1, 1) til våpen, reiskap, smykke og liknande
Døme
  • i Skandinavia varte bronsealderen frå 1500 til 500 f.Kr.

brigde 2

brigda

verb

Opphav

norrønt brigða; av bregde

Tyding og bruk

  1. endre noko;
    få noko til å bli annleis;
    gjere eller lage om
    Døme
    • lova vart brigda fleire gonger;
    • brigde skrivemåten av slektsnamnet
  2. bli annleis, skifte
    Døme
    • målet brigdar mykje her

Faste uttrykk

  • brigde av
    gjere avvik frå
  • brigde på
    endre
  • brigde seg til
    utvikle seg til
  • brigde seg
    endre seg
    • lova har brigda seg mykje;
    • målet brigdar seg ustanseleg

brennemerkje, brennemerke 2

brennemerkja, brennemerka

verb

Opphav

jamfør merkje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • brennemerkje husdyr;
    • før vart brotsmenn brennemerkte i panna
  2. i overført tyding: setje skamflekk;
    Døme
    • bli brennemerkt for alltid;
    • ei nemning som brennemerkte ein heil kultur

bremse 1

substantiv hokjønn

brems 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk premese, av pramen ‘stogge, trykkje’

Tyding og bruk

  1. innretning til å minke eller stogge farten på eit hjul, ein maskin eller eit køyretøy med
    Døme
    • trø inn bremsa;
    • kvinande bremser;
    • toget sette på bremsene;
    • blokkeringsfrie bremser
  2. i overført tyding: noko som seinkar eller stoggar ei utvikling eller ein aktivitet
    Døme
    • skremsla vart ei effektiv bremse for debatten;
    • leiinga har vore ei bremse for samarbeidet
  3. reiskap med eit band til å stramme kring overleppa på ustyrlege hestar