Avansert søk

313 treff

Bokmålsordboka 156 oppslagsord

type 2

verb

Betydning og bruk

fastslå type, typebestemme
Eksempel
  • type de forskjellige smittestoffene

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typein ‘slå’

Betydning og bruk

  1. bestemt art, slag, kategori, utgave, variant (av flere individer, ting, fenomener eller lignende)
    Eksempel
    • forskjellige typer ost;
    • skibindinger av den gamle typen;
    • han er typen på en framgangsrik forretningsmann
  2. om enkeltindivider:
    Eksempel
    • en skummel typefyr;
    • det stod noen typer og hang på gatehjørnet
  3. (avtrykk av) bokstavform støpt i metall eller skåret ut i tre
    Eksempel
    • skifte typer i skrivemaskinen;
    • overskriften står med fete typer

Faste uttrykk

  • ikke min type
    ikke etter min smak
  • litt av en type
    særpreget

retrogradering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: en type ordlaging der ord (ofte sammensatte verb) blir dannet til et annet ord eller uttrykk
    Eksempel
    • ‘sesongåpne’ er en retrogradering av ‘sesongåpning’
  2. i kjemi: det at en kolloid (1 løsning går tilbake til fast eller halvfast form

oppstadvev

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt uppstaða ‘det å stå oppreist’

Betydning og bruk

gammel type vevstol som settes inntil en vegg slik at veven henger loddrett

sjampanje, champagne

substantiv hankjønn

Uttale

sjampanˊje

Opphav

fransk forkorting for vin de Champagne ‘vin fra landskapet Champagne’

Betydning og bruk

  1. en type sterkt musserende vin
    Eksempel
    • døpe et skip med sjampanje;
    • sjampanjen bruste i glassene
  2. flaske med sjampanje
    Eksempel
    • sprette sjampanjen

lov 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-

Betydning og bruk

  1. rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Eksempel
    • heling er forbudt ved lov;
    • i lovs form;
    • bryte loven;
    • vedta en lov;
    • ha vært i konflikt med loven
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
  3. rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
    Eksempel
    • etter norsk lov;
    • alle er like for loven;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
    Eksempel
    • lov og evangelium;
    • loven og profetene
  5. vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • foreningens lover
  6. setning eller formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
    Eksempel
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov;
    • Verners lov
  7. Eksempel
    • det er en uskreven lov
  8. brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
    Eksempel
    • det er lov;
    • det er ikke lov

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettergang
    • sitte fengslet uten lov og dom
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm

merkverdig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som skiller seg ut fra andre;
    Eksempel
    • en merkverdig type
  2. Eksempel
    • merkverdige fjellformasjoner;
    • en merkverdig begavelse;
    • ikke være merkverdig på noen måte

mennesketype

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. type av menneske (2) med særpreget handle- og tenkemåte
    Eksempel
    • en filosofisk mennesketype
  2. type av menneske (1)
    Eksempel
    • neandertallignende mennesketype;
    • fossile hodeskaller av en utdødd mennesketype

ok, OK

adjektiv

Uttale

okeiˊ, åkæiˊ, o kå; okåˊ

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. i orden
    Eksempel
    • her er alt ok
  2. grei;
    akseptabel
    Eksempel
    • han er en ok type;
    • hybelen er helt ok
  3. brukt som interjeksjon for å gi et bekreftende svar: ja vel, i orden, forstått
    Eksempel
    • ok, så gjør vi det;
    • kan du være klar om fem minutter? – Ok!

martini

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til det italienske vinfirmaet Martini & Rossi

Betydning og bruk

  1. en type vermut
  2. cocktail av gin eller vodka og vermut

Nynorskordboka 157 oppslagsord

type 2

typa

verb

Tyding og bruk

slå fast typen av
Døme
  • type smittestoff, blod

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’ av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. bestemt slag, art, kategori, utgåve, variant (av fleire individ, ting, fenomen eller liknande);
    einskild representant for art, kategori osv.
    Døme
    • blodtype;
    • flytype;
    • genotype;
    • mennesketype;
    • skrifttype;
    • vevstype;
    • ein ny type syklar;
    • alle typar (av) ost;
    • ski av gammal, vanleg, moderne type;
    • folk av typen «eg veit best»;
    • den typen folk liker eg ikkje;
    • han er typen på ein vellykka forretningsmannein typisk;
    • skape typar i diktverksærmerkte personar;
    • eventyra har gjerne typarsærmerkte og forenkla personar
  2. Døme
    • han er ein artig, underleg type;
    • kva heiter typen ho er saman med?
    • nokre skumle typar
  3. (avtrykk av) støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen, setjemaskinen;
    • skrift i store, små, feite, vanlege typar

Faste uttrykk

  • ikkje min type
    ikkje etter min smak (særleg med tanke på kjærleiksforhold)
  • litt av ein type
    særprega, fargerik karakter

retrogradering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: ein type ordlaging der ord (ofte samansette verb) blir laga til eit anna ord eller uttrykk
    Døme
    • 'sesongopne' er ei retrogradering av 'sesongopning'
  2. i kjemi: det at ei kolloid (1 løysning går tilbake til halvfast form

oppstadvev

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt uppstaða ‘det å stå oppreist’

Tyding og bruk

gammal type vevstol som blir sett attåt ein vegg slik at vevnaden heng loddrett

lov 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå dansk, av norrønt lǫg, fleirtal av lag, opphavleg ‘det som er fastsett’; jamfør leggje (6)

Tyding og bruk

  1. rettsregel som er vedteken av styresmaktene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Døme
    • bryte lova;
    • vedta ei lov;
    • i lovs form;
    • lov om målbruk i offentleg teneste;
    • heling er forbode etter lova
  2. brukt som etterledd i samansetningar: ord for ein type rettsregel
  3. samling av rettsreglar som gjeld i eit land eller på eit saksområde
    Døme
    • gjeldande norsk lov;
    • alle er like for lova;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelmål: (samling av) påbod frå Gud til menneska
    Døme
    • lova og profetane
  5. vedtekt(er) for eit lag eller ein samskipnad
  6. setning eller formel som uttrykkjer eit forhold som på visse vilkår er konstant
    Døme
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov
  7. Døme
    • uskrivne lover for takt og tone
  8. brukt som adjektiv: lovleg, tillaten
    Døme
    • det er lov;
    • det er ikkje lov å gjere det og det

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom
  • lovas lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • dei vart innhenta av lovas lange arm

ok, OK

adjektiv

Uttale

okeiˊ, åkæiˊ, o kå; okåˊ

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. i orden
    Døme
    • her er alt ok
  2. grei;
    akseptabel
    Døme
    • han er ein ok type;
    • den nye jobben er heilt ok
  3. brukt som interjeksjon for å gje eit stadfestande svar: ja vel, i orden, forstått
    Døme
    • ok, så gjer vi det;
    • no dreg vi! – Ok!

hus

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hús

Tyding og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
    Døme
    • byggje hus;
    • ha både hus og hytte;
    • eit hus med tre etasjar;
    • setje opp nye hus på garden
  2. Døme
    • ha hus og heim;
    • vere herre i eige hus;
    • kona i huset;
    • stelle i huset
  3. personar som bur i eit hus;
    husstand, huslyd, familie
    Døme
    • vekkje heile huset;
    • ein ven av huset
  4. kongeleg eller adeleg familie eller slekt
    Døme
    • huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
  9. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
  10. i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel;
    kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    • sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    • i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    • beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • gå hus forbi
    ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
    • humoristiske poeng går publikum hus forbi;
    • mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • halde ope hus
    ta imot gjester utan særskild innbeding
  • hus under kvar busk
    tilhaldsstad kor som helst
  • i hus
    under tak;
    innandørs
    • få avlinga i hus;
    • kome i hus før uvêret bryt laus
  • ikkje til å vere i hus med
    umogleg å bu saman med
  • på huset
    • på arbeidsplassen;
      internt
      • vi jobbar med idéutvikling her på huset
    • som blir betalt av ein restaurant eller liknande
      • denne ølflaska er på huset

nykål

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

type av kvitkål som mognar tidleg i sesongen

korleis 2

adverb

Opphav

av kor (3 og -leis

Tyding og bruk

  1. brukt til å innleie spørjesetning: på kva måte;
    Døme
    • korleis gjer du det?
  2. brukt som adjektiv i spørjesetning: av kva for art eller type
    Døme
    • korleis er arbeidsvilkåra?
    • korleis er han som ven?
  3. brukt til å innleie ei indirekte spørjesetning
    Døme
    • dei spør korleis arbeidsvilkåra er;
    • vi veit ikkje korleis vi gjer det

mottaksplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plass i eit asylmottak (eller i ein annan type mottak)
Døme
  • byggje ut fleire mottaksplassar