Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
155 treff
Bokmålsordboka
94
oppslagsord
trekk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
trekk
(
2
II)
Betydning og bruk
merkbar luftstrøm utenfra
Eksempel
det står
trekk
fra døra
;
trekk
i rommet
;
stenge (for)
trekken
–
stenge luke, ventil
eller lignende
Artikkelside
trekk
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
trekke
Betydning og bruk
det å trekke
Eksempel
dårlig
trekk
i motoren
det at dyr, fugler
eller
insekter trekker
;
jamfør
trekke
(5)
Eksempel
et
trekk
av rein, grågås, bier
noe som trekker
Eksempel
ski
trekk
bevegelse
,
handling
,
utspill
Eksempel
vente på neste
trekk
fra motparten
;
et smart
trekk
;
i
trekk
–
på rad
;
i ett
trekk
–
uavbrutt
;
skulder
trekk
, sjakk
trekk
særdrag
;
drag
(5)
, egenskap, form
Eksempel
et ansikt med regelmessige
trekk
;
et forsonende
trekk
ved henne er hennes gode humør
;
gjengi handlingen i en roman i store
trekk
;
dagboka gir spredte
trekk
fra krigsårene
fradrag
;
det å trekke fra
eller
sette ned
Eksempel
skihopperen fikk
trekk
for stygt nedslag
;
skatte
trekk
, bidrags
trekk
stoff som dekker,
overtrekk
(2)
Eksempel
sette nytt
trekk
på møblene
;
miste
trekket
til paraplyen
;
dyne
trekk
, vare
trekk
i
bridge
og
whist
_: hvert
stikk
(
1
I
, 4)
som tas
eller
meldes utover de seks første
Artikkelside
trekke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
dra
, føre i en annen retning,
hale
(
2
II)
,
slite
framover
Eksempel
trekke
dyna over seg
;
trekke
tenner
;
trekke
(opp) klokka
;
trekke
lodd
refleksivt
:
det
trekker
opp til uvær
;
saueflokken trakk sammen i et hjørne
;
de
trekker
ikke godt sammen
–
i overført betydning
: de går ikke godt sammen
;
NN trakk forslaget
–
trakk det tilbake
skaffe
(
1
I)
;
suge
opp
;
ta til seg
Eksempel
støvlene
trekker
vann
;
gode tilbud
trekker
kunder
;
bandet trakk fulle hus overalt på turneen
;
prostituerte
trekker
i strøket
–
skaffer seg kunder
;
trekke
kaffe, te
–
lage kaffe, te ved å la uttrekket sive ut i vann på kokepunktet
subtrahere
Eksempel
trekke
to fra fem
;
bli trukket for mye i skatt
;
trekke
veksler på
–
se
veksel
;
vi må
trekke
på egne krefter
;
vi har en ekspertgruppe vi kan
trekke
på i ulike sammenhenger
sette
eller
sy
trekk
(
2
II
, 7)
på
Eksempel
trekke
om den gamle sofaen
dra i flokk, være på vei
Eksempel
reinen
trekker
til nye beiteområder
;
fuglene
trekker
sørover om høsten
gi
trekk
(
1
I)
Eksempel
det
trekker
fra døra
;
ovnen
trekker
dårlig
Faste uttrykk
trekke av
trykke på avtrekkeren på skytevåpen
trekke på
utnytte, dra fordel av
trekke seg inn i seg selv
isolere seg
trekke seg
ikke være med lenger, slutte med noe
trekke ut
hale ut (tiden)
Artikkelside
rapp
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
samme opprinnelse som
rapp
(
4
IV)
Faste uttrykk
på rappen
på rad, i trekk
han skåret tre mål på rappen
på røde rappen
med det samme
;
på flyende flekken
Artikkelside
på rappen
Betydning og bruk
på rad, i trekk
;
Se:
rapp
Eksempel
han skåret tre mål på rappen
Artikkelside
gummimadrass
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
madrass med trekk av gummi
Eksempel
tilbringe natta på en gummimadrass i politiarresten
madrass av gummimateriale som kan blåses opp
;
luftmadrass
Eksempel
overnatting i telt liggende på oppblåsbare gummimadrasser
Artikkelside
geografi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-grafi
(
1
I)
Betydning og bruk
vitenskap
eller
undervisningsfag om jordas overflate, fysiske egenskaper, klima, produksjon og befolkning
Eksempel
studere
geografi
karakteristiske fysiske trekk ved et land, område eller lignende
Eksempel
Norges geografi
;
byens geografi
Faste uttrykk
fysisk geografi
lære om form på og utvikling av landjorda
eller
om naturforhold på jorda
politisk geografi
lære om stater, maktforhold og politiske enheter
økonomisk geografi
lære om utviklingen av næringsvirksomhet og sysselsetting i ulike samfunn
Artikkelside
-per
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
Per
,
jamfør
Per
Betydning og bruk
etterledd i substantiv som beskriver et typisk trekk hos en person
;
i ord som
nysgjerrigper
,
svarteper
og
viktigper
Artikkelside
overtrekk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
trekk
(
2
II)
Betydning og bruk
det å
overtrekke
(1)
en bankkonto
tynt lag som ligger dekkende over noe
Eksempel
stoler med
overtrekk
;
et grått
overtrekk
over himmelen
Artikkelside
nykk
,
nøkk
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nykke
(
2
II)
Betydning og bruk
plutselig
rykk
(1)
;
trekk, napp
Artikkelside
Nynorskordboka
61
oppslagsord
trekk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrekkr
‘lort’
Tyding og bruk
(gjødsel av) urin frå husdyr
;
land
(
2
II)
,
mig
,
piss
Artikkelside
trekk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
trekk
(
3
III)
Tyding og bruk
luftstraum utanfrå som eit kaldt drag lagar gjennom ei dør, eit vindauge, ein sprekk
og liknande
;
(vind)drag,
kjøl
(
2
II)
gjennomtrekk
;
sitje i trekken frå glaset
;
trekk frå fjellet, frå havet
;
trekk i rommet
lufttilførsel
god, dårleg trekk i peisen
;
stengje for trekken
–
stengje luke, ventil e l
Artikkelside
trekk
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
trekkje
Tyding og bruk
det å trekkje
Døme
trekket i motoren
det at dyr, fuglar
eller
insekt trekkjer
Døme
eit trekk av rein, grågås, bier
noko som trekkjer
Døme
skitrekk
;
trekket var ute av drift
rørsle
,
handling
,
utspel
Døme
sjakktrekk
;
skuldertrekk
;
vente på neste trekk frå motparten
;
eit smart trekk
;
i trekk
–
på rad
;
i eitt trekk
–
utan stogg
drag
(8)
,
eigenskap
,
form
;
særdrag
Døme
ansiktstrekk
;
eit forsonande trekk ved henne var det gode humøret
;
spreidde trekk frå kulturlivet
;
gje att handlinga i romanen i store trekk
uttrekk
,
ekstrakt
(
1
I)
Døme
eit bittert trekk av urter
det å trekkje frå
eller
setje ned
;
frådrag
Døme
skattetrekk
;
før sende sjøfolk heim eit fast trekk av hyra
;
skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
stoff som dekkjer og vernar
;
overdrag
;
var
(
1
I)
Døme
dynetrekk
;
varetrekk
;
setje nytt trekk på sofaen
;
miste trekket på paraplyen
i bridge og whist: kvart stikk som blir teke
eller
meldt ut over dei seks første
Artikkelside
trekkje
,
trekke
trekkja, trekka
verb
Vis bøying
Opphav
lågtysk
trecken
Tyding og bruk
dra
(1)
, føre i ei
eller
anna retning
;
hale, slite framover
Døme
trekkje
dyna over seg
;
trekkje
garnet
;
trekkje
føre gardina
;
trekkje
tenner
;
trekkje klokka
;
trekkje
lodd
;
trekkje
det kortaste, lengste strået
–
sjå
strå
(
1
I)
ta til seg
;
suge opp
;
skaffe
(
1
I)
Døme
støvlane
trekkjer
vatn
;
trekkje
frisk luft
;
formuen
trekkjer
renter
;
store prisnedslag
trekkjer
kundar
;
popartisten trekte fulle hus
;
prostituerte
trekkjer
i strøket
–
skaffar seg kundar
i matlaging: gjera i stand ein rett ved å la råemnet liggje i væske med temperatur opp mot kokepunktet
Døme
lat lutefisken
trekkje
i fem minutt
;
trekkje
kaffi
subtrahere
;
dra
(12)
Døme
trekkje
to frå fem
ta frå, rekne frå
bli trekt for mykje i skatt
setje, sy
trekk
(
3
III
, 8)
på
Døme
trekkje
om den gamle sofaen
fare i flokk
;
vere på ferd
Døme
reinen
trekkjer
til nye beiteområde
;
fuglane
trekkjer
sørover om hausten
gje
trekk
(
2
II)
, kjøle
Døme
det
trekkjer
frå døra
;
omnen
trekkjer
dårleg
–
har dårleg lufttilførsel
i faste
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
trekkje frå
subtrahere
trekkje
frå for faste utgifter
trekkje inn
i
overført tyding
: hente fram, snakke om
trekkje
inn eit nytt emne i samtala
trekkje opp
stramme
;
endre seg (til det verre)
;
òg: øse (nokon) opp
trekkje opp klokka
;
det
trekkjer
opp til uvêr
trekkje saman
samle
saueflokken trekte saman i eit hjørne
trekkje seg
refl, ikkje vere med
han trekte seg frå vervet i siste liten
trekkje ut
vare lenge
møtet, samværet trekte ut
Artikkelside
rapp
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
same opphav som
rapp
(
4
IV)
;
jamfør
rappe
(
2
II)
Faste uttrykk
på rappen
på rad, i trekk
tre gonger på rappen
på raude rappen
med det same
;
på flygande flekken
Artikkelside
på rappen
Tyding og bruk
på rad, i trekk
;
Sjå:
rapp
Døme
tre gonger på rappen
Artikkelside
gummimadrass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
madrass med trekk av gummi
madrass av gummimateriale som kan blåsast opp
;
luftmadrass
Artikkelside
overtrekk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
trekk
(
3
III)
Tyding og bruk
det å
overtrekkje
ein bankkonto
tynt dekke
;
overdrag
Døme
eit beslag med overtrekk av messing
Artikkelside
drag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dra
Tyding og bruk
det å dra
;
tak
(
2
II
, 2)
,
rykk
(1)
,
strøk
(1)
Døme
eit drag på aksla
;
eit drag med aksla
;
gjere nokre drag med penselen
;
gjere nokre drag med bogen
lag til å arbeide
;
sving
(4)
,
dreis
(1)
Døme
ikkje ha rette draget
tiltrekking
,
dragnad
Døme
kjenne drag mot noko
;
kjenne drag mot nokon
sug
(1)
Døme
eit drag av pipa
som etterledd i ord som
andedrag
sig
(1)
,
fart
(2)
Døme
kome i draget
kald luftstraum,
trekk
(
2
II)
Døme
drag frå døra
roleg rørsle,
strøyming
(
1
I)
Døme
drag i vatnet
;
drag i lufta
som etterledd i ord som
straumdrag
linje
,
kontur
Døme
i grove
eller
store drag
som etterledd i ord som
andletsdrag
hovuddrag
side, (karakteristisk) detalj, eigenskap, særsvip
Døme
eit typisk drag
;
eldre drag i målet
langvoren terrengformasjon
som etterledd i ord som
elvedrag
høgdedrag
vassdrag
slag
(
1
I
, 1)
,
rapp
(
5
V)
Døme
gje eit drag over nakken
;
få eit drag over nakken
reiskap til å dra køyretøy
eller
plog med
Faste uttrykk
ha draget på
ha tekke på
han hadde draget på gutane
i fulle drag
fullt, heilt ut
nyte i fulle drag
Artikkelside
mottrekk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mot
(
3
III)
og
trekk
(
3
III)
Tyding og bruk
sjakktrekk som skal hindre verknaden av eit farleg trekk frå motspelaren
Døme
eit overraskande mottrekk
handling som skal gjere til inkjes
eller
svekkje verknaden av noko
;
motåtgjerd
Døme
arbeidsgjevarane vedtok lockout som eit mottrekk mot streiken
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100