Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

temme

verb

Opphav

norrønt temja, av tam

Betydning og bruk

  1. gjøre lydig, dressere
    Eksempel
    • temme en unghest
  2. gjøre tam (2)
  3. Eksempel
    • temme sine lyster, sitt sinn
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

temje, temme

temja, temma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt temja; av tam

Tyding og bruk

  1. gjere tam (2);
    Døme
    • temje ein unghest
  2. Døme
    • temje sinnet sitt
  3. Døme
    • temje seg opp
  4. styre noko slik at ein kan gjere seg nytte av det
    Døme
    • temje fossefallet;
    • vi har temja naturkraftene
Artikkelside

løvetemjar, løvetemmar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som tem løver
Artikkelside

dyretemjar, dyretemmar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som tem eller dresserer ville dyr (1, 1)
Artikkelside

temmeleg

adverb

Opphav

lågtysk tem(m)eliken ‘høveleg’

Tyding og bruk

i stor mon, nokså, tolleg, heller, ganske
Døme
  • ein temmeleg stor auke;
  • bli temmeleg flau;
  • ho et temmeleg lite
Artikkelside

temjar, temmar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som tem
Døme
  • løvetemjar
Artikkelside

slangetemjar, slangetemmar

substantiv hankjønn

Opphav

av slange (1, 3)

Tyding og bruk

person som tem slangar
Artikkelside