Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
176 treff

Bokmålsordboka 71 oppslagsord

svarer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller automatisk apparat som svarer
Eksempel
  • telefonsvarer
Artikkelside

svare 2

verb

Opphav

norrønt svara, av svar

Betydning og bruk

  1. uttale seg muntlig eller skriftlig i anledning av spørsmål eller tiltale, gi svar
    Eksempel
    • svare når en blir spurt;
    • elevene svarte villig på alt;
    • svare i avisen;
    • svare på en henvendelse;
    • hva skal en svare til slikt?
    • ta til gjenmæle
      • du skal ikke svare voksne folk;
      • svarer du også?
    • gi svar med mine, bevegelse
      • svare med et smil, et skuldertrekk
    • gi gjenlyd
      • bergveggen svarte når en ropte
    • reagere
      • motoren svarer lett på gasspådrag
  2. gå til mottrekk
    Eksempel
    • lønningene ble satt ned, og arbeiderne svarte med streik;
    • løperen maktet ikke å svare på konkurrentens spurt
  3. stå til regnskap
    Eksempel
    • dette må du selv svare for
  4. Eksempel
    • svare skatt
  5. falle sammen (med), stemme (med)
    Eksempel
    • de to begrepene svarer nøyaktig til hverandre;
    • resultatet svarte ikke til forventningene

Faste uttrykk

  • svare seg
    lønne seg (økonomisk)
Artikkelside

respondent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av respondere ‘svare’

Betydning og bruk

person som svarer på spørsmål i meningsmålinger eller lignende
Artikkelside

ounce

substantiv hankjønn

Uttale

aons

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som unse

Betydning og bruk

britisk vektenhet som svarer til 28,35 gram;
jamfør unse
Artikkelside

oppfylle

verb

Betydning og bruk

sørge for at en handling eller et forhold svarer til krav eller ønsker som er framsatt;
fylle et vilkår;
gå med på;
etterkomme
Eksempel
  • søkeren oppfylte alle betingelsene;
  • oppfylle et ønske;
  • oppfylle et løfte
Artikkelside

motsvar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. svar, tilsvar, replikk
    Eksempel
    • brevet er ment som et motsvar til personangrepet
  2. noe som ligner eller svarer til noe annet;
    motstykke (1), parallell
    Eksempel
    • russisk ‘sneg’ er motsvar til norsk ‘snø’;
    • et norsk motsvar til alle de utenlandske krimseriene
Artikkelside

motstykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. noe som svarer til noe annet;
    Eksempel
    • Warszawapakten var et motstykke til Nato
  2. motsetning, kontrast
    Eksempel
    • han er et direkte motstykke til forrige president
Artikkelside

optisk bedrag

Betydning og bruk

synsinntrykk som ikke svarer til virkeligheten;
synsbedrag;
Se: optisk
Artikkelside

optisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; beslektet med optikk

Betydning og bruk

som angår lys- og synsfenomener

Faste uttrykk

  • optisk bedrag
    synsinntrykk som ikke svarer til virkeligheten;
    synsbedrag
  • optisk gitter
    glassplate eller speil med tette parallelle linjer eller furer brukt til å granske lysets bøying
  • optisk instrument
    instrument som tjener som hjelpemiddel for øyet, for eksempel briller, kikkert, mikroskop
  • optisk lesing
    registrering av skrift ved hjelp av skanner (2)
Artikkelside

negativ 2

adjektiv

Opphav

fra latin; jamfør negere

Betydning og bruk

  1. nektende
    Eksempel
    • få negativt svar
    • brukt som substantiv: noe som blir pekt ut som usant eller ukorrekt
      • testen kan i noen tilfeller gi falske negativer eller falske positiver
  2. som ikke svarer til forventningene;
    som mangler noe;
    Eksempel
    • negative økonomiske resultater;
    • de positive og negative sidene ved å bo i en storby
  3. lite givende eller oppmuntrende;
    Eksempel
    • en negativ kritikk
  4. Eksempel
    • han er alltid så negativ;
    • hun var negativ til planene
  5. Eksempel
    • et negativt samsvar
  6. i medisin: som ikke inneholder det en har testet for
    Eksempel
    • testen var negativ for korona
  7. i matematikk: som er mindre enn null
    Eksempel
    • negative tall
Artikkelside

Nynorskordboka 105 oppslagsord

svare 2

svara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt svara; av svar

Tyding og bruk

  1. ytre (4, 1) seg munnleg eller skriftleg på tiltale eller spørsmål;
    Døme
    • svare når ein blir spurd;
    • svare i avisa
    • gje svar med ei mine, rørsle
      • svare med eit smil, eit skuldertrekk;
      • elevane svarte greitt på alt;
      • svare på ein førespurnad;
      • kva skal ein svare til slikt?
    • ta til motmæle
      • du skal ikkje svare vaksne folk;
      • svarer du òg?
    • reagere
      • motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
    • gje atterljom
      • bergveggen svarte når ein ropte
  2. gå til mottrekk
    Døme
    • lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik
    • i idrett:
      • (ikkje) greie å svare på spurten
  3. stå til rekneskap
    Døme
    • dette må du svare for sjølv
    • gå god for, garantere
      • ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
  4. Døme
    • svare skatt
  5. falle saman (med);
    høve (med)
    Døme
    • dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre;
    • resultatet svarte ikkje til innsatsen

Faste uttrykk

  • svare seg
    løne seg
Artikkelside

respondent

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av respondere ‘svare’

Tyding og bruk

person som svarer på spørsmål i meiningsmålingar eller liknande
Artikkelside

tønne, tynne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunna, frå mellomalderlatin tunna ‘vinfat’; samanheng med tonn og tunnel

Tyding og bruk

  1. stort, rundt (stav)kar (med bogne vegger)
    Døme
    • potettynne;
    • vasstynne;
    • øltynne;
    • stå som sild i tynne – tettpakka;
    • tomme tynner ramlar mest – dei som har minst å fare med, skrik ofte høgast og er mest frampå
  3. særleg i eldre tid: (mål for) mengd som går i ei tønne (1)
    Døme
    • ei tønne poteter – no særl: 100 kg
  4. eldre flatemål som svarer til 3,937 dekar (eigenleg høveleg areal til å så ei tønne korn på)

Faste uttrykk

  • ei tønne fisk
    eldre mål for fisk (og flytande varer): 115,8 l
  • ei tønne korn
    eldre mål for korn (og faste varer): 139 l
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside

tilfredsstillande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av tilfredsstille

Tyding og bruk

  1. bra, god (nok), fullgod, fullnøyande
    Døme
    • tilfredsstillande vilkår
  2. før: skulekarakter som svarer til godt eller talkarakterane 3 og 4; forkorta Tf;
    òg i andre karakterar i same karaktersystem
    Døme
    • mykje tilfredsstillande;
    • særs tilfredsstillande
Artikkelside

tilsvarande

adjektiv

Tyding og bruk

som svarer til;
Døme
  • få ein tilsvarande bil i byte
Artikkelside

orlogskaptein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offiser i Sjøforsvaret med grad som svarer til major
Artikkelside

ounce

substantiv hankjønn

Uttale

aons

Opphav

frå engelsk; same opphav som unse

Tyding og bruk

britisk vekteining som svarer til 28,35 gram;
jamfør unse
Artikkelside

overstyrt

adjektiv

Tyding og bruk

om køyretøy: som går ei krappare kurve enn det som svarer til rattdreiinga;
motsett understyrt
Artikkelside

oppfylle

oppfylla

verb

Tyding og bruk

sørgje for at ei handling eller eit tilhøve svarer til krav eller ynske som er sette fram;
stette, tilfredsstille;
gå med på
Døme
  • søkjaren oppfyller alle krava;
  • oppfylle eit ynske;
  • dei oppfylte alle lovnadene
Artikkelside

mål 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mál

Tyding og bruk

  1. storleik, dimensjon eller mengd som er oppmerkt eller uttrykt i visse måleiningar
    Døme
    • måla er oppgjevne i meter;
    • innvendige mål på eit husvære;
    • ta mål av nokon til klede
  2. Døme
    • ohm er eit mål for elektrisk motstand
  3. måleining som er sett lik 1000 m2;
    Døme
    • tomta er på 0,8 mål
  4. reiskap til å måle med
  5. mengd som svarer til eit målekar
    Døme
    • bruke sju mål kaffi til ein liter vatn;
    • eit toppa mål
  6. i matematikk: storleik som går opp i ein annan utan rest
    Døme
    • 10 er største felles mål for 20 og 30
  7. øvre grense eller merke;
  8. merke eller område å skyte eller gå til åtak på
    Døme
    • treffe målet;
    • militære mål
  9. område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
    Døme
    • setje ballen i mål
  10. Døme
    • skåre mål;
    • Brann tapte kampen med eitt mål
  11. linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
    Døme
    • kome i mål på idealtid;
    • leie frå start til mål
  12. noko ein arbeider for, strever etter å oppnå;
    føremål, plan, meining;
    jamfør målsetjing
    Døme
    • setje seg eit mål;
    • vere ved målet;
    • målet orsakar måten;
    • nå målet om full barnehagedekning
  13. stad ein vil nå fram til på ei reise;
    endepunkt
    Døme
    • ei ferd mot ukjent mål
  14. brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
  15. Døme
    • ete tre mål om dagen;
    • ete mellom måla;
    • kome heim til måls
  16. mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr eller av ein heil buskap;
    ein gongs mjølking;
    Døme
    • kua mjølkar sju liter mjølk i målet

Faste uttrykk

  • bak mål
    fjernt frå all fornuft;
    dumt
    • forslaget er heilt bak mål
  • gje godt mål
    måle rikeleg
  • halde mål
    vere stor nok eller bra nok
    • tekstane heldt ikkje mål
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • målet er fullt
    grensa er nådd
  • målet heilagar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • stå i mål
    vere målvakt
  • ta mål av nokon
    måle nokon med auga;
    mønstre (1) nokon
    • dei tok mål av kvarandre
  • ta mål av seg
    bestemme seg for;
    setje seg føre
    • ho tok mål av seg til noko stort
  • utan mål og med
    utan plan og føremål
    • vimse rundt utan mål og med
  • utan mål og meining
    utan plan og føremål
    • skrolle på mobilen utan mål og meining
  • vegen er målet
    prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside
Side 1 av 11