Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 82 oppslagsord

stoppe 1

verb

Opphav

norrønt stoppa; fra lavtysk

Betydning og bruk

  2. fylle med stopp (1
    Eksempel
    • stoppe møbler;
    • stoppe ut fugler og dyr
  3. reparere med nål og garn, bøte
    Eksempel
    • stoppe strømper
Artikkelside

stoppe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • bussen stoppet med et rykk;
  • stoppe opp;
  • stoppe munnen på en;
  • stopp tyven!
Artikkelside

bremse opp

Betydning og bruk

stoppe helt eller sette farten kraftig ned (ved å bruke brems);
Se: bremse
Eksempel
  • togføreren klarte ikke å bremse opp før toget traff bilen;
  • veksten i økonomien har bremset opp
Artikkelside

bremse 2

verb

Betydning og bruk

  1. redusere eller stanse farten;
    Eksempel
    • sjåføren greide ikke å bremse;
    • syklisten bremset så hardt at han veltet
  2. i overført betydning: dempe;
    holde igjen
    Eksempel
    • bremse utviklingen av sykdommen;
    • bremse veksten i norsk økonomi
    • brukt som adjektiv:
      • tiltakene hadde en bremsende effekt
  3. roe ned hest ved å bruke brems (2, 3)

Faste uttrykk

  • bremse ned
    sette ned farten (ved å bruke brems)
    • bremse ned for en fotgjenger
  • bremse opp
    stoppe helt eller sette farten kraftig ned (ved å bruke brems)
    • togføreren klarte ikke å bremse opp før toget traff bilen;
    • veksten i økonomien har bremset opp
Artikkelside

brems 2

substantiv hankjønn

bremse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk premese, av pramen ‘stanse, trykke’

Betydning og bruk

  1. innretning til å redusere eller stoppe farten på hjul, maskin eller kjøretøy med
    Eksempel
    • dra i bremsen;
    • hydrauliske bremser;
    • tråkke inn bremsen;
    • bremsene sviktet
  2. i overført betydning: noe som hindrer eller reduserer farten på en utvikling eller en aktivitet
    Eksempel
    • partiet er en brems i arbeidet for miljøet;
    • loven har vært en brems for den økonomiske utviklingen
  3. redskap med et bånd til å stramme omkring overleppen på ustyrlige hester
Artikkelside

proppe

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stappe (full);
    fylle (helt opp);
    overfylle
    Eksempel
    • proppe seg med mat;
    • han proppet hodene deres med reaksjonære meninger
  2. gjøre tett;
    stoppe, tette
    Eksempel
    • proppe et hull
Artikkelside

møte 2

verb

Opphav

norrønt mǿta

Betydning og bruk

  1. komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
    Eksempel
    • møte motgåande trafikk
    • brukt som adjektiv:
      • møtende trafikk
  2. komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig;
    treffe, støre på
    Eksempel
    • møte venner;
    • møte i retten;
    • onkel møter dere på stasjonen;
    • jeg møtte henne utenfor butikken;
    • hun har aldri møtt noen av dem
  3. bli stilt overfor;
    oppleve, erfare
    Eksempel
    • møte motgang;
    • møte nye utfordringer;
    • bli møtt med skepsis
  4. gjøre motstand mot;
    sette seg imot;
    hindre, stoppe
    Eksempel
    • møte krisen med økonomiske tiltak
  5. kjempe eller spille mot
    Eksempel
    • Brann møter Molde i finalen

Faste uttrykk

  • møte blikket
    se noen i øynene
  • møte fram
    komme, troppe opp
    • møte fram presis
  • møte opp
    komme til avtalt tid og sted
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • møte veggen
    gå tom for krefter
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen
Artikkelside

preparering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av preparere

Betydning og bruk

  1. det å gjøre motstandsdyktig mot slitasje
    Eksempel
    • preparering av gjenstander
  2. det å stoppe ut dyr
    Eksempel
    • drive med preparering av fugler
  3. det å gjøre i stand, særlig skiløyper
    Eksempel
    • preparering av løyper
Artikkelside

polstre

verb

Opphav

fra tysk; jamfør bolster

Betydning og bruk

stoppe eller dekke med mykt materiale
Eksempel
  • skrinet er polstret med fløyel
  • brukt som adjektiv:
    • polstrede stoler
Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside
Side 1 av 9