Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 872 oppslagsord

sted

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staðr; sideform av stad

Betydning og bruk

  1. avgrenset område, plass, flekk (2)
    Eksempel
    • det forekom feil flere steder i boka;
    • smøre salve på det ømme stedet;
    • finne et egnet sted til leirplass;
    • bestemme tid og sted for et møte;
    • gjøre opp på stedet
  2. Eksempel
    • landsted, sommersted;
    • familien har et vakkert sted
    • hus eller lokalitet som blir besøkt
      • et sted å være;
      • de går aldri noen steder – holder seg hjemme;
      • forlystelsessted, utsiktssted
  3. Eksempel
    • komme til stede;
    • bosted, hjemsted, ladested;
    • han er en av de mektige her på stedet;
    • reise fra sted til sted;
    • bo på et lite sted
  4. jamfør istedenfor
    Eksempel
    • gjøre noe annet i stedet;
    • komme i stedet for noe(n) – til erstatning for;
    • tenk deg i mitt sted

Faste uttrykk

  • dra av sted
    reise av gårde, legge i vei
  • et visst sted
    do, wc
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • til stede
    nærværende
Artikkelside

stede 1

verb

Opphav

samme opprinnelse som ste (2

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • stede til hvile
    gravlegge
  • være stedt i
    befinne seg i (i stor nød, fare)
Artikkelside

ste 2, stede 2

verb

Opphav

norrønt steðja ‘få til å stå’, formen påvirket av lavtysk; samme opprinnelse som stede (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ste seg som gårdsgutt
Artikkelside

bort

adverb

Opphav

norrønt burt(u), brott(u), av í (á) braut (brott) ‘i vei’

Betydning og bruk

  1. fra et sted (der noen eller noe er) til et annet sted som ligger lenger unna;
    av sted, av gårde;
    til forskjell fra ned (1) og opp (1)
    Eksempel
    • reise bort;
    • gå dit bort;
    • jeg skal bort i kveld
  2. i en annen retning
    Eksempel
    • snu, vende seg bort
  3. ute av syne, vekk
    Eksempel
    • komme bort;
    • somle bort noe;
    • gå bort og gifte seg
  4. fra én persons eie til en annen person
    Eksempel
    • auksjonere bort noe;
    • låne bort noe;
    • bytte bort noe;
    • leie bort
  5. om gradvis opphør av noe:
    Eksempel
    • visne bort;
    • tonen døde bort

Faste uttrykk

  • bort i staur og vegger
    riv ruskende galt
  • bort i/borti natta
    meningsløst, helt galt, absurd
  • falle bort
    ikke gjelde mer; bli borte; dø
  • gjøre seg bort
    prestere dårlig;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    • bli borte;
      forsvinne
    • besøke andre
    • dø (1)
      • hun gikk bort etter lengre tids sykdom
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløsning;
    ikke bli noe av
    • hele planen kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • komme bort i
    • røre, snerte
    • bli innblandet i
  • love bort
    gjøre lovnad om å gi noe
  • rive bort
    få til å dø
  • se bort/vekk fra
    ikke ta hensyn til;
    ikke regne med;
    ignorere
    • se bort fra en regel;
    • du kan bare se vekk fra den siste regningen, den er betalt;
    • sett bort fra oss, hvem kommer på festen?
Artikkelside

rottereir, rotterede

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  2. i overført betydning: elendig og frastøtende sted
Artikkelside

rottehull, rottehøl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hull som en rotte har reir i
  2. i overført betydning: utrivelig sted
    Eksempel
    • leiligheten var et skikkelig rottehull
Artikkelside

rundgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bevegelse fra ett sted til et annet eller fra den ene til den andre;
Eksempel
  • saken gikk på rundgang i kontorene
Artikkelside

rugge

verb

Opphav

norrønt rugga

Betydning og bruk

  1. bevege seg fram og tilbake på samme sted;
    sette i gyngende bevegelse;
    Eksempel
    • båten rugget;
    • sitte og rugge i stolen;
    • han har rugget barnet i søvn
  2. få til å flytte seg;
    Eksempel
    • rugge en stein
  3. gå med voggende gange
    Eksempel
    • han rugget oppover bakken;
    • hun kom ruggende
Artikkelside

rottefelle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. felle (1, 1) til å fange rotter i
  2. i overført betydning: farlig sted det er umulig å redde seg ut av
Artikkelside

arena

substantiv hankjønn

Uttale

areˊna

Opphav

fra latin ‘sand’ (som kampplassen var dekket med)

Betydning og bruk

  1. kampplass (1) i romersk amfiteater (1) eller stadion for tyrefekting
  2. sted der idrettskonkurranser, konserter og lignende blir arrangert
    Eksempel
    • en god arena for artistene;
    • en arena for Landsskytterstevnet
  3. i overført betydning: sted der noe skjer
    Eksempel
    • dukke opp på den politiske arena
Artikkelside
Side 1 av 88