Bokmålsordboka
stede 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stede | steder | stedte | har stedt | sted! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stedt + substantiv | stedt + substantiv | den/det stedte + substantiv | stedte + substantiv | stedende |
Opphav
samme opprinnelse som ste (2Betydning og bruk
Faste uttrykk
- stede til hvilegravlegge
- være stedt ibefinne seg i (i stor nød, fare)