Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

spore 3

verb

Opphav

av spor

Betydning og bruk

  1. følge spor
    Eksempel
    • spore slekta si 200 år tilbake;
    • årsaken til problemene kan spores langt tilbake;
    • tilhengeren sporer godtfølger sporene til trekkvogna ved svinging
  2. Eksempel
    • det er absolutt bedring å spore

Faste uttrykk

  • spore av
    gå av sporet (tog, trikk)
  • spore opp
    finne, oppspore

spore 4

verb

Opphav

av spore (1

Betydning og bruk

  1. gi hest av sporene
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • spore en til ekstra innsats

spor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spor

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • se ferske spor etter bjørn;
    • spor etter gummistøvler i søla;
    • hjulspor, skispor;
    • alle løperne var ute i sporeti langrennsløypa
    • i overført betydning:
      • bedriften ligger foran i sporet når det gjelder produktutvikling;
      • bringe samtalen over i et annet sporbegynne å snakke om noe annet;
      • gå i farens (fot)sporfortsette med det samme som faren;
      • sorg og ulykke følger i krigens spor;
      • boka bærer spor av å være flittig lest
    • synlig rest, levning
      • finne spor etter gamle boplasser;
      • politiet fant få spor på åstedet
    • antydning
      • ikke merke spor av tretthet
  2. Eksempel
    • jernbanespor, trikkespor;
    • gå, kjøre av sporet
  3. fure, fordypning i maskindel og lignende som noe skal passe inn i
    Eksempel
    • sporet på et skruehode
  4. del av spillefeltet på grammofonplate eller lydbånd
    Eksempel
    • en båndspiller med åtte spor;
    • en lp-plate med ti spor

Faste uttrykk

  • ikke det spor
    ikke det minste (redd, flau)
  • sette dype spor etter seg
    ha stor betydning
  • sette på sporet
    vise vei, hjelpe til rette

spore 2

substantiv hankjønn

Opphav

gresk spora ‘såing, sæd’

Betydning og bruk

forplantningscelle hos blomsterløse planter, for eksempel bregner

Nynorskordboka 8 oppslagsord

spore 3

spora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spora; av spor (1

Tyding og bruk

  1. sparke opp jorda;
    lage djupe spor (1, 1)
    Døme
    • hestane har spora opp marka
  2. følgje spor (1
    Døme
    • spore slekta si 200 år attende;
    • årsaka til vanskane kan sporast langt attende;
    • tilhengjaren sporar godtfølgjer spora til trekkvogna når ho svingar
  3. Døme
    • det er tvillaust betring å spore

Faste uttrykk

  • spore av
    gå av sporet; overf: kome over på noko heilt anna
  • spore opp
    finne

spore 4

spora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av spore (1

Tyding og bruk

  1. gje hesten av sporane
    • spore hesten
  2. i overført tyding: kveikje, inspirere
    • spore ein til ekstra innsats

spor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spor; samanheng med spenne (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fotspor;
    • dyrespor;
    • hjulspor;
    • skispor;
    • villspor;
    • sjå ferske spor etter bjørn;
    • sjå spor etter gummistøvlar i søla
    • synleg rest, leivning
      • finne spor etter gamle buplassar;
      • politiet fann få spor på åstaden;
      • følgje, gå i spora til, åt farenhalde fram med det same som faren;
      • få samtala over i eit anna sporbyrje å snakke om noko anna;
      • alle løparane var ute i sporeti langrennsløypa
  2. Døme
    • jernbanespor;
    • gå, køyre av sporet
  3. renne til å setje noko inn i
    Døme
    • sporet på eit skruehovud
  4. del av spelefeltet på ei grammofonplate eller eit lydband
    Døme
    • ei langspelplate med ti spor;
    • ein bandspelar med åtte spor

Faste uttrykk

  • setje djupe spor etter seg
    òg: ha hatt stor innverknad
  • setje ein på sporet
    syne veg, hjelpe til rette

spor 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med spore (1

Tyding og bruk

tapp på ein ljå til å drive inn i orvet

inkvisisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av inquirere ‘røkje etter’

Tyding og bruk

  1. etterrøking, strengt forhør
  2. i bunden form eintal, om eldre katolske forhold: kyrkjeleg rettsinstitusjon som spora opp og dømde kjettarar

vise 3

visa

verb

Opphav

norrønt vísa; samanheng med vis (2

Tyding og bruk

  1. la nokon sjå;
    peike ut;
    Døme
    • ho viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten;
    • vise vegen;
    • vise korleis det skal gjerast;
    • vise tennersjå tann (1);
    • klokka viser seks;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikkje vist seg på fleire dagar
    • vere å sjå
      • spora viser igjen;
      • like å vise segòg: kjekke seg;
      • vis deg som ein mannstram deg opp;
      • det viste seg å vere rett;
      • skrammene vistest mest ikkje;
      • vise fram;
      • vise omkring, rundt;
      • vise til brevet, søknaden;
      • vise tilbake skuldingane
  2. sende av stad, bort
    Døme
    • vise nokon til ein god lækjar
  3. gje prov for;
    Døme
    • vise kva ein duger til;
    • vise deltaking, takksemd, tillit;
    • vise interesse

Faste uttrykk

  • vise bort
    by å gå bort, ut; utvise
  • vise døra
    kaste (nokon) ut, be forsvinne
  • vise til rette
  • vise tilbake på
    peike tilbake på

spore 2

substantiv hankjønn

Opphav

gresk spora ‘sæd, såing’

Tyding og bruk

forplantingscelle hos blomsterlause planter
Døme
  • bregnar økslar seg med sporar

sporadisk

adjektiv

Uttale

òg sporaˋd-

Opphav

frå gresk av speirein ‘strø, så’

Tyding og bruk

Døme
  • sporadiske malmførekomstar;
  • ein sporadisk sjukdomjamfør epidemisk