Avansert søk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

sno 2, snoe

snoa

verb

Tyding og bruk

blåse veikt, men kaldt og bitande
Døme
- det snoar frå elva
nase, snuse etter noko

sno 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

kaldt, bitande vinddrag
Døme
- det var ei isande sno langsmed elva
lukt, tev av noko
Døme
- bikkja fekk snoa på haren

vrøvle

vrøvla

verb

Opphav

dansk eigenleg ‘flette, sno’

Tyding og bruk

fare med vrøvl, tullprat;

tulle (, tøve, vase (, 2)

Døme

du berre står og vrøvlar;
det er ikkje noko å vrøvle om

ur 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úr n ‘yr’

Tyding og bruk

regnsky
sno (1;
kald trekk;
luftdrag

snugg

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

kaldt (og rått) vinddrag;
sno (1, 1)
lukt, teft av;
snev av
fart;
annsemd

snek

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snykr; samanheng med snok (

Tyding og bruk

lukt (, snev, sno (, tev

ringle 3

ringla

verb

Opphav

Tyding og bruk

lage ringar, sno, ringe (, 3)

Døme

vegen ringla seg fram

frost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frost nøytrum; samanheng med fryse (

Tyding og bruk

temperatur under 0 °C;
særleg om temperatur i luft, vegetasjon eller i bakken;
temperatur da vokstrar frys eller tek skade
Døme
- potetene toler ikkje frost;
- det var frost i natt;
- vere ute i frost og sno
- - nattefrost
  - rimfrost
frosen mark;
tele (2
Døme
- kome frost i jorda;
- køyre på frosten
forfrysing, frostskade
kuldekjensle i eller på kroppen
Døme
- han fekk frost i seg der han stod;
- skjelve av frost
i overført tyding: kulde (2), avvising
Døme
- det var frost i blikket

bukte

bukta

verb

Opphav

Tyding og bruk

lage bukter;
slynge, sno;
bøye
Døme
- bukte kroppen
- brukt som adjektiv
  buktande rørsler

Faste uttrykk

bukte seg
gå i bukter;
vinde seg
ormen bukta seg gjennom krattet;
elva buktar seg ned dalen