Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
snekker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
sniddeker
, av
sniden
‘skjære’
;
jamfør
snei
Betydning og bruk
håndverker som utfører arbeider i tre
Eksempel
møbel
snekker
, bygnings
snekker
Artikkelside
snekke
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
snekkja
Betydning og bruk
5–9
m
lang, spissgattet seil-
eller
motorbåt
;
jamfør
sjekte
om
eldre
forhold
: langskip
Artikkelside
snekke
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
skrue med trapesformet gjenge til å drive tannhjul
eller
skyve en tannstang
Eksempel
styre
snekke
–
på kjøretøyer
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Betydning og bruk
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Eksempel
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Eksempel
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Eksempel
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Eksempel
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Eksempel
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Eksempel
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Eksempel
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Eksempel
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 6)
;
gjerne
(3)
Eksempel
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Eksempel
godt
nyttår!
god
jul!
Faste uttrykk
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
ernære seg
Betydning og bruk
Se:
ernære
skaffe seg
føde
(
1
I)
Eksempel
gnagere
ernærer
seg av plantekost
livnære seg
;
tjene til livets opphold
Eksempel
ernære
seg som snekker
;
ernære
seg ved å synge på gata
Artikkelside
dobbeltrolle
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
to roller i samme skuespill eller film som spilles av én skuespiller
Eksempel
han hadde dobbeltrolle som snekker og gartner i filmen
to funksjoner som utføres av én person
;
jamfør
dobbeltspill
Eksempel
ha dobbeltrolle som dirigent og solist
Artikkelside
øvd
,
øvet
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
øve
Betydning og bruk
som har øvelse, trenet
Eksempel
en
øvd
snekker
;
være
øvd
i husstell
Artikkelside
upraktisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
lite tjenlig, tungvinn
Eksempel
et
upraktisk
kjøkken
;
en
upraktisk
ordning
trehendt
,
klossete
Eksempel
han er for
upraktisk
til å bli snekker
Artikkelside
tvinge
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
norrønt
þvengr
m
‘skoreim’
;
beslektet
med
tvinge
(
2
II)
Betydning og bruk
(snekker)redskap med skruinnretning til å klemme sammen
eller
holde fast arbeidsstykker med
Artikkelside
snekkerverksted
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
verksted der snekker arbeider, særlig innrednings-
eller
møbelsnekker
Artikkelside
Nynorskordboka
2
oppslagsord
snekkje
,
snekke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
snekkja
Tyding og bruk
(open) spissgatta segl-
eller
motorbåt, oftast 5–9
m
lang
i
eldre
tid:
langskip
Artikkelside
snekke
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
skrue med trapesforma gjenge til å drive eit tannhjul
eller
skuve ei tannstong
;
snigel
(2)
,
snigledrev
Døme
styresnekke
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100