Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

slagmark

substantiv hokjønn

Opphav

av mark (1

Tyding og bruk

  1. område der det er, har vore eit slag (1, 4)
    Døme
    • mange såra og drepne låg att på slagmarka
  2. stad med vill uorden
    Døme
    • stova såg ut som ei slagmark

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark

endevende

endevenda

verb

Tyding og bruk

snu og vende heilt om på
Døme
  • endevende ein stokk;
  • endevende heile huset;
  • endevende gamle teoriar
  • brukt som adjektiv
    • klatre opp på den endevende botnen av jolla;
    • butikken likna ei endevend slagmark

val 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt valr ‘dei falne’

Tyding og bruk

mest poetisk: slagmark;
Døme
  • stupe på valen

felt 1

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk ‘(slag)mark’

Tyding og bruk

  1. (område for) militær aktivitet utandørs;
    øving(sområde);
    krig(sområde), slagmark, front
    Døme
    • manøver i felten;
    • dra, vere, liggje i felten;
    • gå til felts motgå til åtak på

Faste uttrykk

  • i felten
    i uttrykket
    på staden, i marka, i praksis
    • arbeide, granske i felten