Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

skulder

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. del av menneskekroppen mellom overarm og hals, aksel
    Eksempel
    • slenge frakken over skuldrene;
    • være bred over skuldrene;
    • legge en tung bør på ens skuldrer;
    • det falt en tung bør fra mine skuldrer
  2. del av klesplagg som dekker akselen
    Eksempel
    • jakka var litt stor i skuldrene
  3. Eksempel
    • veiskulder

Faste uttrykk

  • få en kald skulder
    møte kulde, kjølig reservasjon
  • få klapp på skulderen
    ros, anerkjennelse
  • ikke nå til skulderen
    ikke kunne måle seg med
  • stå skulder ved skulder
    også: stå last og brast sammen
  • trekke på skuldrene
    uttrykk for likegyldighet
Artikkelside

prikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. frambringe eller lage ved hjelp av prikker
    Eksempel
    • prikke en linje;
    • prikke opp et mønster
  2. Eksempel
    • prikke hull på en ballong
  3. kjenne som stikk;
    jamfør prikkende
    Eksempel
    • det begynte å prikke i fingeren
  4. berøre, slå lett
    Eksempel
    • prikke noen på skulderen
  5. pirke på;
    kritisere
    Eksempel
    • du prikker på alt mulig
  6. i ballspill: sparke, sende (i mål)
    Eksempel
    • prikke ballen i mål

Faste uttrykk

  • prikke inn
    • markere på kupong eller lignende
      • prikke inn de riktige tallene
    • få til å passe;
      tilpasse
      • prikke inn formen til OL
    • i ballspill: sparke, sende inn i mål
      • prikke inn ballen
Artikkelside

kulestøt

substantiv intetkjønn

kulestøyt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øvelse i friidrett der en støter en kule (1, 2) med én hånd fra skulderen
Artikkelside

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • legge barna til faste tider;
    • hun legger hånden på skulderen hans
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Eksempel
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Eksempel
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Eksempel
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Eksempel
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Eksempel
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Eksempel
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    • holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    • kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    • sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    • bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdannelse
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge inn
    • sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    • plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    • gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    • få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    • gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    • hermetisere
      • legge ned frukt
    • framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    • utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge opp
    • særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    • lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge sammen
  • legge seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
  • legge seg etter
    • prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    • prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    • bli liggende til sengs
    • skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge seg
    • innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    • bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • appalausen har lagt seg
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ut
    • starte en reise
      • legge ut på en ferd
    • betale for
      • legge ut for maten
    • sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    • gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
  • legge vinn på
    bestrebe seg på, gjøre seg umak med
Artikkelside

klapp 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt klapp

Betydning og bruk

  1. klaps som gir fra seg en smellende, klaskende lyd
    Eksempel
    • få en klapp på enden
  2. det å klappe i hendene
    Eksempel
    • bravorop og klapp
  3. kjærtegn gjort med hånden
    Eksempel
    • kyss, klapp og klem

Faste uttrykk

  • få klapp på skulderen
    få ros
Artikkelside

klappe

verb

Opphav

norrønt klappa, i betydingen ‘stryke varsomt’ fra engelsk; i betydingen ‘slag’ fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. slå håndflatene mot hverandre flere ganger;
    Eksempel
    • publikum klappet og klappet;
    • sangeren ble klappet inn igjen på scenen
  2. slå flater mot hverandre;
    slå sammen
    Eksempel
    • klappe sammen boka;
    • klappe snøen av skiene;
    • klapp igjen kjeften!
  3. jevne og banke til
    Eksempel
    • klappe til jorda rundt en plante
  4. slå lett;
    stryke mildt;
    Eksempel
    • klappe på skulderen;
    • klappe noen kjærlig på kinnet;
    • klappe hunden
  5. om fartøy: legge til
    Eksempel
    • båten klappet til kai
  6. om hjerte: slå urolig

Faste uttrykk

  • klappe sammen
    bryte sammen
    • da mannen døde, klappet hun helt sammen
  • klappe til
    slå hardt (med flat hånd)
    • jeg ble så sint at jeg klappet til ham
  • klappet og klar
    helt ferdig;
    helt i orden
    • alt er klappet og klart til festen
Artikkelside

knytte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt knýti

Betydning og bruk

pakke, bylt av sammenknyttet tøystykke
Eksempel
  • bære noe i et knytte over skulderen
Artikkelside

kapsel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin capsula, diminutiv av capsa ‘kasse’

Betydning og bruk

  1. hylster av metall eller plast;
    Eksempel
    • kapselen rundt reaktoren
  2. lokk til å tette åpning med, for eksempel på flaske
  3. (liten) beholder
  4. Eksempel
    • astronautene sitter i en kapsel
  5. tørr frukt som åpner seg ved frømodningen
    Eksempel
    • frukten er en kapsel med store frø
  6. hylster av gelatin som omslutter et legemiddel
    Eksempel
    • hun klarte ikke svelge kapselen;
    • medisinen tas i kapsler
  7. hinneformet hylster rundt ledd og visse organer
    Eksempel
    • han sliter med en slapp kapsel i skulderen
Artikkelside

gevær

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med verge (4

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • i gevær
    med våpen;
    i full beredskap
  • presentere gevær
    gjøre honnør med geværet
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å legge gevær hvilende mot skulderen
Artikkelside

på aksel gevær!

Betydning og bruk

brukt i militært kommandorop om å legge gevær hvilende mot skulderen
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 3