Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

sjel

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig fra gammellavtysk, eller gammelfrisisk; trolig beslektet med norrønt sál ‘sjel’

Betydning og bruk

  1. åndelig kraft hos et menneske som gjør at det kan tenke, føle og ville, menneskets indre, sinn, hug
    Eksempel
    • være syk både på kropp og sjel;
    • få ro i sjelen;
    • han bad i sin sjel om at det måtte gå godt;
    • en stemme i sjelens dyp;
    • gå inn for noe med liv og sjel;
    • legge hele sin sjel i noe
  2. den åndelige delen av et menneske sett ut fra et religiøst synspunkt eller i forhold til Gud, og som blir regnet for å være udødelig
    Eksempel
    • be for sin sjels frelse;
    • sverge ved sin sjels salighet;
    • selge sin sjel
    • brukt som forsikring:
      • det har du, min sjel, rett i
  3. drivende kraft
    Eksempel
    • være sjelen i et foretakende;
    • diktene hans mangler sjelåndfullhet, indre liv

Faste uttrykk

  • ikke en levende sjel
    ingen, ikke et menneske
  • to sjeler og en tanke
    det at to tenker på det samme

sette i brann

Betydning og bruk

Se: brann
  1. sette fyr på;
    tenne på
    Eksempel
    • de raserte bygninger og satte biler i brann;
    • sette huset i brann
  2. i overført betydning: framkalle intense følelser
    Eksempel
    • en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann;
    • framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann

bachelor

substantiv hankjønn

Uttale

bætˊsjeler

Opphav

fra engelsk ‘ungkar’, ‘kandidat’

Betydning og bruk

  1. person som har bachelorgrad
    Eksempel
    • hun er bachelor i kjemi
  2. Eksempel
    • han har en bachelor i sykepleie

demon

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘gud, ånd’

Betydning og bruk

  1. ond ånd;
    Eksempel
    • drive ut demoner;
    • monstre og demoner;
    • høre skrikene fra demoner og fortapte sjeler
  2. (personifikasjon av) negativ egenskap, negativt minne eller lignende
    Eksempel
    • demonene i hodet;
    • vi har alle våre demoner;
    • konfrontere demonene sine
  3. lavere guddom;
    ånd
    Eksempel
    • en overmenneskelig demon som er verken god eller ond

brann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brandr

Betydning og bruk

  1. det at noe brenner ukontrollert
    Eksempel
    • slokke en brann;
    • brannen spredte seg raskt;
    • brannen under kontroll;
    • politiet tror brannene er påsatt
  2. i overført betydning: heftig og brennende følelse;
    Eksempel
    • kjærlighetens brann
  3. (sopp)sykdom på plante, særlig på korn

Faste uttrykk

  • brott og brann
    sterk sjøgang;
    brenninger (2
    • seile gjennom brott og brann
  • sette i brann
    • sette fyr på;
      tenne på
      • de raserte bygninger og satte biler i brann;
      • sette huset i brann
    • i overført betydning: framkalle intense følelser
      • en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann;
      • framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann
  • stå i brann
    • brenne (1
      • huset stod i brann
    • være i krig eller opprør
      • Europa stod i brann
    • ha kraftig rød farge som minner om ild og brann
      • kveldshimmelen står i brann

beslektet, beslekta

adjektiv

Uttale

beslekˊtet; beslekˊta

Betydning og bruk

Eksempel
  • være beslektet med noen;
  • to nær beslektede språk;
  • vi er beslektede sjeler;
  • et beslektet tilfelle

astrallegeme

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

usynlig legeme som ifølge ulike trosretninger er bolig for de avdødes sjeler

Nynorskordboka 3 oppslagsord

sjel

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom dansk truleg, frå gammallågtysk, eller gammalfrisisk; truleg samanheng med sål (1

Tyding og bruk

  1. åndeleg kraft hos eit menneske som gjer at det kan tenkje, vilje og kjenne;
    det indre i mennesket;
    Døme
    • vere sjuk både på lekam og sjel;
    • få ro i sjela;
    • gå inn for noko med liv og sjel;
    • leggje heile si sjel i noko
  2. i religiøst mål, filosofi: åndeleg del av mennesket, til skilnad frå lekam (1)
    Døme
    • be (om frelse) for sjela si
    • brukt som stadfesting:
      • det har du, mi sjel, rett i
  3. drivande kraft
    Døme
    • vere sjela i eit tiltak;
    • dikta hans manglar sjelindre liv, kraft

Faste uttrykk

  • ei sjel og ei skjorte
    person utan eige
  • ikkje ei levande sjel
    ingen, ikkje eit menneske

bachelor

substantiv hankjønn

Uttale

bætˊsjeler

Opphav

frå engelsk ‘ungkar’, ‘kandidat’

Tyding og bruk

  1. person som har bachelorgrad
    Døme
    • ho er bachelor i kjemi
  2. Døme
    • han har ein bachelor i sjukepleie

uomvend

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • uomvende sjeler