Avansert søk

190 treff

Bokmålsordboka 93 oppslagsord

sint

adjektiv

Opphav

av sinn

Betydning og bruk

Eksempel
  • være sint for noe;
  • være sint på en;
  • han var så sint at han skalv

rase 2

verb

Opphav

norrønt rasa

Betydning og bruk

  1. (gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
    Eksempel
    • veien raste ut;
    • muren raste sammen
  2. i overført betydning: falle kraftig
    Eksempel
    • aksjekursene raste nedover
  3. fare voldsomt fram;
    herje
    Eksempel
    • rase rundt i bil;
    • stormen raser
  4. være sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasende (1)
    Eksempel
    • rase mot myndighetene;
    • han gråt og raste

Faste uttrykk

  • rase fra seg
    herje voldsomt og siden falle til ro
    • la barnet rase fra seg;
    • etter at Svartedauden hadde rast fra seg

rasende

adjektiv

Opphav

av rase (2

Betydning og bruk

  1. veldig sint;
    Eksempel
    • en rasende mobb;
    • gutten var rasende
  2. svært stor;
    Eksempel
    • en bil kom i rasende fart;
    • endringene skjer i et rasende tempo
  3. brukt som forsterkende adverb: svært, veldig
    Eksempel
    • være rasende flink;
    • han var rasende morsom

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘tapp’

Betydning og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller lignende, brukt som propp eller til å forbinde eller feste noe med
  2. tettvokst person (særlig gutt eller mann)
    Eksempel
    • gutten var en kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggene
    bli eitrende sint

tenne på alle pluggene

Betydning og bruk

bli eitrende sint;

oppbrakt

adjektiv

Opphav

av oppbringe med foreldet betydning ‘hisse opp’

Betydning og bruk

sint, opphisset
Eksempel
  • hun var oppbrakt over måten hun ble behandlet på

nyve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med nuv

Betydning og bruk

rynke i pannen;
neddratte øyenbryn
Eksempel
  • hun hadde en sint nyve i pannen

olm

adjektiv

Opphav

norrønt olmr

Betydning og bruk

Eksempel
  • olm som en okse
  • brukt som adverb:
    • han skulte olmt på henne

langsint, langsinna

adjektiv

Betydning og bruk

som er sint lenge
Eksempel
  • hun er ikke langsint

ordentlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; av orden

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • åpningen av det 166. ordentlige storting
  2. Eksempel
    • et ordentlig hotell;
    • hun er så ordentlig av seg
    • brukt som adverb:
      • oppføre seg ordentlig;
      • få ordentlig betalt
  3. brukt som forsterkende adverb: til gagns, svært
    Eksempel
    • bli ordentlig sint

Nynorskordboka 97 oppslagsord

sint

adjektiv

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

Døme
  • vere sint for noko;
  • vere sint på nokon;
  • ho var så sint at ho skalv

opphissa

adjektiv

Opphav

jamfør hisse

Tyding og bruk

  1. som er eggja;
    Døme
    • vere sint og opphissa;
    • ein opphissa diskusjon;
    • opphissande og provoserande utsegner
  2. seksuelt lysten;
    kåt
    Døme
    • vere opphissa og kåt;
    • tanken var seksuelt opphissande

rase 2

rasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt rasa

Tyding og bruk

  1. (gå i oppløysing og) gli ut eller styrte ned;
    rause nedover
    Døme
    • vegen rasa ut;
    • muren rasa saman
  2. i overført tyding: falle kraftig
    Døme
    • folketalet i bygda rasa nedover
  3. fare vilt fram;
    herje, ståke
    Døme
    • rase rundt i bil;
    • stormen rasar
  4. vere sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasande (1)
    Døme
    • rase mot styresmaktene;
    • ho gret og rasa

Faste uttrykk

  • rase frå seg
    herje fælt og så falle til ro
    • ungdomane måtte få rase frå seg;
    • stormen har rasa frå seg

nyve 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nyve (2

Tyding og bruk

rukke i panna;
neddrege augebryn
Døme
  • han hadde ei sint nyve i panna

ordentleg

adjektiv

Opphav

frå tysk; av orden

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit ordentleg hotell;
    • han er så ordentleg
    • brukt som adverb:
      • få ordentlig betalt
  2. brukt som forsterkande adverb: til gagns, svært
    Døme
    • bli ordentleg sint

oppøst

adjektiv

Opphav

av opp og øse (3

Tyding og bruk

som er komen i øsing;
harm, vreid
Døme
  • vere sint og oppøst

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Døme
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Døme
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Døme
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Døme
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Døme
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Døme
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Døme
    • ho blir lett sint

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette fotrørsler
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene

mørkne

mørkna

verb

Opphav

norrønt myrkna; av mørk

Tyding og bruk

  1. bli mørk eller mørkare
    Døme
    • ho har mørkna i håret
  2. bli kveld eller natt;
    Døme
    • det mørknar tidleg om vinteren
  3. i overført tyding: få eit alvorleg, dystert eller sint uttrykk i ansiktet;
    jamfør mørk (4)
    Døme
    • han mørkna da han høyrde kva som hadde skjedd

Faste uttrykk

  • mørkne ute
    ikkje kome seg i hus før mørkeret kjem

morsk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ser streng ut;
    bister, sint, barsk
    Døme
    • sjå morsk ut;
    • gjere seg morsk for å få ungane til å lyde
  2. som arbeider hardt;
    idug, dugande, energisk, svær
    Døme
    • vere morsk til å arbeide

heit

adjektiv

Opphav

norrønt heitr

Tyding og bruk

  1. særs varm
    Døme
    • fylle gryta med heitt vatn;
    • ein uvanleg heit sommar;
    • guten må ha feber, han er så heit;
    • den heitaste dagen på lenge
  2. Døme
    • heit debatt;
    • heit kjærleik;
    • det er heitt mellom dei
    • brukt som adverb
      • gå heitt for seg
  3. mykje omtalt;
    Døme
    • det heitaste bandet på festivalen;
    • ho er eit heitt namn i media om dagen
  4. Døme
    • ha heitt blod;
    • ei heit dame
  5. brukt i banning
    Døme
    • kva i heitaste helvete er det du gjer?
    • kva i heitaste har skjedd her?

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • få det heitt
    få det svært vanskeleg
    • han kjem til å få det heitt når dette blir oppdaga
  • heit i toppen
    sint
    • ho blei heit i toppen da ho såg kva ungane hadde funne på