Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
190 treff
Bokmålsordboka
93
oppslagsord
sint
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
sinn
Betydning og bruk
harm
(
2
II)
,
arg
,
sinna
Eksempel
være
sint
for noe
;
være
sint
på en
;
han var så
sint
at han skalv
Artikkelside
rase
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rasa
Betydning og bruk
(gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
Eksempel
veien raste ut
;
muren raste sammen
i overført betydning
: falle kraftig
Eksempel
aksjekursene raste nedover
fare voldsomt fram
;
herje
Eksempel
rase
rundt i bil
;
stormen
raser
være sint
;
skjelle og smelle
;
jamfør
rasende
(1)
Eksempel
rase
mot myndighetene
;
han gråt og raste
Faste uttrykk
rase fra seg
herje voldsomt og siden falle til ro
la barnet rase fra seg
;
etter at Svartedauden hadde rast fra seg
Artikkelside
rasende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
rase
(
2
II)
Betydning og bruk
veldig sint
;
illsint
Eksempel
en rasende mobb
;
gutten var rasende
svært stor
;
voldsom
(2)
,
forrykende
Eksempel
en bil kom i rasende fart
;
endringene skjer i et rasende tempo
brukt som
forsterkende
adverb
: svært, veldig
Eksempel
være
rasende
flink
;
han var rasende morsom
Artikkelside
plugg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘tapp’
Betydning og bruk
nagle, pinne, kile
eller lignende
, brukt som propp eller til å forbinde eller feste noe med
som etterledd i ord som
bananplugg
ekspansjonsplugg
teltplugg
tettvokst person (særlig gutt eller mann)
Eksempel
gutten var en kraftig
plugg
tennplugg
støpsel
Faste uttrykk
tenne på alle pluggene
bli eitrende sint
Artikkelside
tenne på alle pluggene
Betydning og bruk
bli eitrende sint
;
Se:
plugg
,
tenne
Artikkelside
oppbrakt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
oppbringe
med
foreldet
betydning
‘hisse opp’
Betydning og bruk
sint, opphisset
Eksempel
hun var oppbrakt over måten hun ble behandlet på
Artikkelside
nyve
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
nuv
Betydning og bruk
rynke i pannen
;
neddratte øyenbryn
Eksempel
hun hadde en sint nyve i pannen
Artikkelside
olm
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
olmr
Betydning og bruk
sint
,
folkevond
Eksempel
olm
som en okse
brukt som adverb:
han skulte olmt på henne
Artikkelside
langsint
,
langsinna
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er
sint
lenge
Eksempel
hun er ikke
langsint
Artikkelside
ordentlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
orden
Betydning og bruk
ordinær
(1)
,
sedvanlig
Eksempel
åpningen av det 166.
ordentlige
storting
skikkelig
(1)
,
anstendig
(1)
Eksempel
et
ordentlig
hotell
;
hun er så ordentlig av seg
brukt som adverb:
oppføre seg ordentlig
;
få ordentlig betalt
brukt som forsterkende adverb: til gagns, svært
Eksempel
bli
ordentlig
sint
Artikkelside
Nynorskordboka
97
oppslagsord
sint
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
sinn
(
1
I)
Tyding og bruk
sinna
(1)
Døme
vere sint for noko
;
vere sint på nokon
;
ho var så sint at ho skalv
Artikkelside
opphissa
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
hisse
Tyding og bruk
som er eggja
;
oppøst
Døme
vere sint og opphissa
;
ein opphissa diskusjon
;
opphissande og provoserande utsegner
seksuelt lysten
;
kåt
Døme
vere opphissa og kåt
;
tanken var seksuelt opphissande
Artikkelside
rase
2
II
rasa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
rasa
Tyding og bruk
(gå i oppløysing og) gli ut eller styrte ned
;
rause nedover
Døme
vegen rasa ut
;
muren rasa saman
i
overført tyding
: falle kraftig
Døme
folketalet i bygda rasa nedover
fare vilt fram
;
herje, ståke
Døme
rase rundt i bil
;
stormen rasar
vere sint
;
skjelle og smelle
;
jamfør
rasande
(1)
Døme
rase mot styresmaktene
;
ho gret og rasa
Faste uttrykk
rase frå seg
herje fælt og så falle til ro
ungdomane måtte få rase frå seg
;
stormen har rasa frå seg
Artikkelside
nyve
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
nyve
(
2
II)
Tyding og bruk
rukke i panna
;
neddrege augebryn
Døme
han hadde ei sint nyve i panna
Artikkelside
ordentleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
orden
Tyding og bruk
ordinær
(1)
,
sedvanleg
ekte
(
2
II)
,
retteleg
,
skikkeleg
Døme
eit
ordentleg
hotell
;
han er så ordentleg
brukt som adverb:
få ordentlig betalt
brukt som
forsterkande
adverb
: til gagns, svært
Døme
bli
ordentleg
sint
Artikkelside
oppøst
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
opp
og
øse
(
3
III)
Tyding og bruk
som er komen i øsing
;
harm, vreid
Døme
vere sint og oppøst
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
léttr
Tyding og bruk
som har etter måten lita vekt
;
motsett
tung
(1)
Døme
ei lett bør
;
han er blitt fleire kilo lettare det siste året
;
vere kledd i lette sommarklede
makeleg
(2)
;
enkel
;
motsett
vanskeleg
Døme
eit lett arbeid
;
vere eit lett bytte for nokon
;
det er det lett for deg å seie!
dei er lette å lure
svak, mild
;
liten
Døme
dei fekk ei lett straff
;
det var lett regn under turen
;
eg åt berre eit lett måltid før eg la meg
;
dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
kjøtet skal brunast lett
;
elevane var lettare forvirra etter forklaringa
;
han vart berre lettare skadd
sorglaus
,
glad
(
2
II
, 1)
Døme
ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg
;
naturleg
(5)
Døme
gå med lette steg
brukt som adverb:
samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som
adverb
: utan særleg grunn
eller
påverknad
Døme
ho blir lett sint
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette fotrørsler
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
mørkne
mørkna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
myrkna
;
av
mørk
Tyding og bruk
bli mørk eller mørkare
Døme
ho har mørkna i håret
bli kveld eller natt
;
skymast
Døme
det mørknar tidleg om vinteren
i overført tyding: få eit alvorleg, dystert eller sint uttrykk i ansiktet
;
jamfør
mørk
(4)
Døme
han mørkna da han høyrde kva som hadde skjedd
Faste uttrykk
mørkne ute
ikkje kome seg i hus før mørkeret kjem
Artikkelside
morsk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ser streng ut
;
bister, sint, barsk
Døme
sjå morsk ut
;
gjere seg morsk for å få ungane til å lyde
som arbeider hardt
;
idug, dugande, energisk, svær
Døme
vere morsk til å arbeide
Artikkelside
heit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
heitr
Tyding og bruk
særs varm
Døme
fylle gryta med heitt vatn
;
ein uvanleg heit sommar
;
guten må ha feber, han er så heit
;
den heitaste dagen på lenge
intens
,
heftig
(1)
,
inderleg
(1)
Døme
heit debatt
;
heit kjærleik
;
det er heitt mellom dei
brukt som adverb
gå heitt for seg
mykje omtalt
;
populær
(1)
Døme
det heitaste bandet på festivalen
;
ho er eit heitt namn i media om dagen
kjenslevarm
;
lidenskapeleg
Døme
ha heitt blod
;
ei heit dame
brukt i banning
Døme
kva i heitaste helvete er det du gjer?
kva i heitaste har skjedd her?
Faste uttrykk
bli heit om øyra
bli opphissa
få det heitt
få det svært vanskeleg
han kjem til å få det heitt når dette blir oppdaga
heit i toppen
sint
ho blei heit i toppen da ho såg kva ungane hadde funne på
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100