Bokmålsordboka
oppbrakt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| oppbrakt | oppbrakt | oppbrakte | oppbrakte |
Opphav
av oppbringe med foreldet betydning ‘hisse opp’Betydning og bruk
sint, opphisset
Eksempel
- hun var oppbrakt over måten hun ble behandlet på