Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 484 oppslagsord

si 1

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk; sjå do (1

Tyding og bruk

i musikk: ti (1

si 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som førsteleddet i norrønt sí-þráðr ‘drev’

Tyding og bruk

  1. trevlar, trådar av tauverk nytta til drev
  2. laus tråd av kuhår (og ull) nytta til drev

si 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som side

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

  • på si
    utanom, i tillegg

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, sín, sitt, sínir; i tyding 3 (truleg) frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som adjektiv, brukt i eigedoms- og tilhøyrslesamanheng for å vise attende til subjekt i setninga når det står i tredje person eintal eller fleirtal:
    Døme
    • ho kravde løna si;
    • dei vaska hendene sine;
    • syte for seg og sinesyte for dei ein har ansvar for, særleg familien
    • peikande med trykk:
      • han tok hatten sin til kollektbøsse;
      • vege sine 100 kgvege (litt over) 100 kg;
      • ta si tidta lang tid;
      • gå sin veggå vekk, bort
    • som substantiv:
      • ha sitt på det tørrevere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
  2. i faste uttrykk:
    Døme
    • vere jenta si, guten sinei(n) som er flink, veit å greie seg
  3. brukt trykklett som genitivsomskriving i uttrykk for eigedom og tilhøyrsle:
    Døme
    • det er guten si bok;
    • det var mor sine ord;
    • dette er Stortinget si sak;
    • Hansen sinefamilien Hansen

Faste uttrykk

  • få sitt
    få det som fell på ein, det ein fortener
  • gjere sitt
    gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
  • gå kvar til sitt
    gå heim, til arbeidet e l
  • i si tid
    eingong
  • til sine tider
    av og til

gjere rett og skil

Tyding og bruk

gjere jobben sin, fylle oppgåva si;
Sjå: rett, skil
Døme
  • ho er oppteken av å gjere rett og skil

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

brevform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tekst forma som brev (1)
Døme
  • forfattaren nyttar brevforma til å fortelje historia si

Faste uttrykk

  • i brevform
    i form av brev
    • ein roman i brevform;
    • uttrykkje uroa si i brevform

i brevform

Tyding og bruk

i form av brev;
Sjå: brevform
Døme
  • ein roman i brevform;
  • uttrykkje uroa si i brevform

anvende

anvenda

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk an ‘til’ og wenden ‘vende (til eit visst føremål)'

Tyding og bruk

Døme
  • anvende tida si godt;
  • ein teknikk han sjeldan anvende
  • brukt som adjektiv
    • anvende og praktiske verkemiddel;
    • vel anvende pengar

Faste uttrykk

kappe

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Tyding og bruk

  1. sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
    Døme
    • ein domar i svart kappe
  2. ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
    Døme
    • ho leitar i lommene på kappa
  3. hovudplagg av lett stoff for kvinner
  4. smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
  5. lite hus eller lok over nedgang på fartøy
  6. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane;

Faste uttrykk

  • bere kappa på begge akslene
    prøve å vere ven med begge partar i ein strid;
    tene to herrar
  • kappe og krage
  • snu kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
  • ta på si kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med