Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
99 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin sensus ‘følelse, fornuft’, av sentire ‘føle, merke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • (ikke) ha sans for musikk, humor;
    • ha kritisk, økonomisk sans
  2. Eksempel
    • de fem sanser – syn, hørsel, følelse, lukt og smak;
    • ha sine sansers fulle bruk;
    • luktesans, smakssans
  3. Eksempel
    • være fra, komme til sans og samling
    • fornuft
      • det er ikke sunn sans i det du sier

Faste uttrykk

  • ha en sjette sans
    være synsk (ved å ha en sans utenom de fem vanlige)
Artikkelside

sanse

verb

Betydning og bruk

fornemme, oppfatte, legge merke til
Eksempel
  • ikke sanse noen ting;
  • han sanset ikke det han leste

Faste uttrykk

  • ikke sanse seg
    være fra sans og samling
  • sanse seg
    komme til seg selv
Artikkelside

oppelske

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • oppelske kritisk sans
Artikkelside

nyanse

substantiv hankjønn

Uttale

nyanˊse eller nyanˊgse

Opphav

fra fransk , av nue ‘sky’

Betydning og bruk

liten forskjell eller variasjon
Eksempel
  • bildet har fine, blå nyanser;
  • ha sans for ordenes nyanser
Artikkelside

musikalsk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra latin musicalis; jamfør musikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller omfatter musikk
    Eksempel
    • musikalsk underholdning;
    • musikalsk barnehage
  2. velklingende, melodisk (2)
    Eksempel
    • et musikalsk språk
  3. som har anlegg, sans eller øre for musikk;
    motsatt umusikalsk
    Eksempel
    • være musikalsk
Artikkelside

nese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

  1. lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
    jamfør snute (1)
    Eksempel
    • en søt nese med fregner;
    • være tett i nesa;
    • det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
  2. evne til å lukte (med nesa);
    Eksempel
    • hunden har en veldig skarp nese
  3. i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
    Eksempel
    • hun har en sikker nese for antikviteter
  4. framspringende, spiss del av noe som angir retning
    Eksempel
    • nesa på et fly;
    • skipet snudde nesa mot nord;
    • det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • bite seg i nesa på
    være sikker på
  • få lang nese
    bli narret
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå etter nesa
    gå rett fram (uten å vite veien)
  • gå med nesa i en klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • være sterkt forkjølet med rennende nese
      • jeg har gått med nesa i en klut hele uka
  • gå på nesa
    falle forover
  • ikke se lenger enn nesa rekker
    være kortsynt
  • med nesa i
    helt oppslukt av, intenst opptatt med
    • sitte med nesa i en bok;
    • hun går konstant med nesa i mobilen
  • nesa i sky / nesa i været
    brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
    • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
    • han stakk nesa i været og gikk;
    • gå med nesa høyt i sky
  • peke nese av
    sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
  • pusse nesa
    snyte seg
  • rett foran/for nesa på noen
    like foran noen
    • hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
    • boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rynke på nesa
    vise misnøye
  • som snytt ut av nesa på
    helt lik (en slektning eller lignende)
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
  • stikke nesa fram
    gjøre seg bemerket;
    stikke seg fram
    • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
  • stikke nesa i noe
    blande seg opp i noe som ikke angår en
    • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
    • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
  • ta ved nesa
    narre, bedra
Artikkelside

likevektssans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sans (1) som gir hjernen informasjon om hodets stilling og bevegelser, og som bidrar til å holde balansen
Artikkelside

kritikkløs, kritikklaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler kritisk sans;
    Eksempel
    • en kritikkløs gjeng
    • brukt som adverb:
      • godta noe kritikkløst
  2. lite gjennomtenkt
    Eksempel
    • en kritikkløs bruk av medikamenter
Artikkelside

kinestetisk

adjektiv

Opphav

fra gresk , av kinein ‘bevege’ og aisthetikos ‘sansende’

Betydning og bruk

som gjelder muskel- og kroppsbevegelse

Faste uttrykk

  • kinestetisk sans
    sans som gjør at en fornemmer kroppsdelenes stilling og bevegelser
Artikkelside

smått bevendt med

Betydning og bruk

med lite av noe som det hadde vært ønskelig å ha;
Eksempel
  • det er smått bevendt med estetisk sans
Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sensus ‘kjensle, forstand’ av sentire ‘kjenne, merke’

Tyding og bruk

  1. evne til å sanse (1)
    Døme
    • luktesans;
    • smakssans;
    • dei fem sansane – syn, høyrsel, kjensle, lukt og smak
  2. Døme
    • (ikkje) ha sans for humor, musikk;
    • ha kritisk, økonomisk sans
  3. Døme
    • gå frå sans og samling
    • fornuft
      • det er ikkje sunn sans i det du seier

Faste uttrykk

  • ha ein sjette sans
    vere synsk
Artikkelside

sanse

sansa

verb

Tyding og bruk

  1. ta opp inntrykk frå omverda eller formidle impulsar frå indre organ slik at dei kan registrerast av medvitet
    Døme
    • vere i den alderen eit barn byrjar å sanse
  2. leggje merke til, oppfatte
    Døme
    • ikkje sanse nokon ting;
    • ho sansa ikkje det ho las

Faste uttrykk

  • ikkje sanse seg
    vere frå sans og samling
  • sanse seg
    kome til seg sjølv
Artikkelside

proporsjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pro portione ‘i høve (til), etter måten’

Tyding og bruk

  1. høve eller samsvar mellom storleikar
    Døme
    • mangle sans for proporsjonar
  2. (harmonisk) samsvar mellom delar av ein heilskap
    Døme
    • ein bygning med vakre proporsjonar
  3. i matematikk: likning som uttrykkjer at to høve er like store
    Døme
    • 9 : 6 = 3 : 2 er ein proporsjon
Artikkelside

nyanse

substantiv hankjønn

Uttale

nyanˊse eller nyanˊgse

Opphav

frå fransk , av nue ‘sky’

Tyding og bruk

liten skilnad eller variasjon
Døme
  • tøyet har blå striper i ulike nyansar;
  • ha sans for nyansane i orda
Artikkelside

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Tyding og bruk

  1. eige, rå over, disponere
    Døme
    • ha både bil og hytte;
    • ha mykje pengar;
    • miste alt ein eig og har;
    • ha noko å by på;
    • ha noko å leve av;
    • ha noko å leve for;
    • ha makt;
    • ha høve til å ta ein tur;
    • ha god tid;
    • ha tid på seg;
    • ha heile dagen føre seg;
    • ha tillit til nokon;
    • ha lykka med seg;
    • han var ung og hadde livet framfor seg
  2. vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
    Døme
    • fjellet har rund topp;
    • rommet har to dører;
    • løva har dusk på halen;
    • ha raudt hår;
    • ha gode evner;
    • ha sans for humor;
    • ha vyrdnad for noko;
    • ha grunn til å smile;
    • ha for vane;
    • ha medynk med nokon;
    • ha noko framandt over seg;
    • ha talent;
    • ha lyst på noko;
    • ha vondt for å innrømme feil;
    • det har sin verdi å kjenne historia
  3. vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
    Døme
    • ha mann og barn;
    • ha korkje mor eller far;
    • ha gode vener
  4. lide av
    Døme
    • ha feber og influensa;
    • ha vondt i magen
  5. vere utsett for;
    oppleve, møte
    Døme
    • ha fint vêr;
    • ha ei roleg natt;
    • ha ei oppleving;
    • ha glede av noko;
    • ha motgang;
    • ha sorg;
    • ha eit uhell;
    • ha hastverk;
    • ha behov for noko;
    • slik vil ho ha det;
    • korleis har du det?
  6. få over til ny stad eller tilstand;
    føre, flytte
    Døme
    • ha nokon av stad;
    • ha noko på plass;
    • ha opp døra;
    • ha inn sauene;
    • ha ut kyrne;
    • ha seg heim;
    • ha på måling;
    • ha mjølk i kaffien
  7. vere pålagd eller oppteken med;
    vere nøydd eller pliktig til
    Døme
    • ha eksamen;
    • ha lekse;
    • ha geografi;
    • ha time;
    • ha vakt;
    • ha plikter;
    • ha selskap;
    • ha andre ting å tenkje på;
    • ha mykje å gjere;
    • ha noko å seie;
    • ha noko å dragast med
  8. halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte eller i ei viss stilling;
    ta vare på
    Døme
    • no har vi han;
    • no har eg det!
    • ha hendene i lomma;
    • ha døra attlaten;
    • ha noko i forvaring;
    • ha noko i fred;
    • ha noko for seg sjølv;
    • ha nokon kjær;
    • ha nokon mistenkt;
    • ha noko i tankane;
    • ha noko på samvitet
  9. bære på seg
    Døme
    • ha klede på seg;
    • ha sekk på ryggen
  10. til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
    Døme
    • skulle ha noko for arbeidet;
    • vil du ha denne kniven?
    • det er av sine eigne ein skal ha det!
    • takk skal du ha!
    • det skal vi ikkje ha noko av!
    • han gjev ikkje opp, det skal han ha
  11. med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
    Døme
    • du har å lystre;
    • han har å gjere det han er sett til
  12. med visse verb i presens partisipp
    Døme
    • ha landbruksbøker ståande i bokhylla;
    • dei hadde drops liggjande i lomma
  13. brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
    Døme
    • ho har selt garden;
    • han hadde sove lenge;
    • ho hadde reist da eg kom;
    • han har gått heile dagen

Faste uttrykk

  • ha det med å
    ha for vane å, bruke å
    • ho har det med å lage lister
  • ha det til
    tolke på ein bestemd måte
    • dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
  • ha det
    brukt når ein tek avskil med nokon
    • ha det!, seier han og stryk på dør;
    • da får du ha det
  • ha for seg
    drive med, ta opp, drøfte, behandle
    • kva galskap kan dei ha for seg?
  • ha noko etter nokon
    arve, overta
    • det gode humøret har eg etter mor mi
  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • ha seg
    • skaffe seg;
      sørgje for å få
      • ha seg ein pause;
      • han ville ha seg ei hytte
    • henge saman;
      forklarast
      • korleis kan det ha seg?
    • kose seg;
      ha seksuell omgang
      • dei drakk vin og hadde seg
  • kunne ha det så godt
    lide for noko ein har gjort
    • når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
  • vite kor ein har nokon
    vite kva ein kan vente av nokon
    • det er vanskeleg å vite kor ein har dei
Artikkelside

ordenssans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sans for orden (2)
Artikkelside

medviten, medveten

adjektiv

Opphav

av svensk medveten

Tyding og bruk

  1. som er merksam på eller har noko klart for seg;
    Døme
    • vere politisk medviten;
    • vere medviten om risikoen;
    • ha eit medvite og kritisk forhold til media
  2. som er vaken og ved sans og samling;
    Døme
    • pasienten var fullt medviten
  3. med interesse for;
Artikkelside

musikalsk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin musicalis; jamfør musikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller omfattar musikk
    Døme
    • musikalsk underhaldning;
    • musikalsk barnehage
  2. velklingande, melodisk (2)
    Døme
    • eit musikalsk språk
  3. som har anlegg, sans eller øyre for musikk;
    motsett umusikalsk
    Døme
    • vere musikalsk
Artikkelside

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    jamfør snut (1)
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    ha sorg eller kjenne skam
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky / nasen i vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett for nasen på nokon
    like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
    • ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)
Artikkelside

kreativ

adjektiv

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. som lett får nye idear (og gjennomfører dei);
    Døme
    • vi treng skapande, kreative menneske
  2. prega av idérikdom;
    Døme
    • ha kreativ sans;
    • kreative fag;
    • ein myldreplass for kreative løysingar
Artikkelside
Side 1 av 6