Avansert søk

82 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

rømme 2

verb

Opphav

norrønt rýma ‘gjøre rommeligere, rydde, flytte’; beslektet med rom (3 og rom (2

Betydning og bruk

  1. trekke seg bort fra, forlate
    Eksempel
    • rømme byen
  2. Eksempel
    • rømme fra fengslet

rømme 3

verb

Opphav

egentlig ‘gjøre rom i luftrøret’

Faste uttrykk

  • rømme seg
    rense, klare stemmen

rømme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rjúmi

Betydning og bruk

(sur) tykk fløte

reper

substantiv hankjønn

Opphav

av repe ‘rømme’ i dialekt

Faste uttrykk

  • ta reperen
    • rømme
      • ta reperen ut av landet
      • det er et år siden gubben tok reperen

beger

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk bæger, norrønt bikarr; beslektet med bakke (1

Betydning og bruk

  1. rundt drikkekar uten hank
    Eksempel
    • et beger av sølv;
    • helle vin i begeret;
    • et beger som rommer en halv liter
  2. mengde væske eller lignende som et beger (1) inneholder
    Eksempel
    • et beger yoghurt;
    • et beger rømme;
    • drikke et beger med saft
  3. noe som ligner et beger (1);
    liten pokal brukt til premie
    Eksempel
    • vinne et beger
  4. i botanikk: krets av (grønne) blad som omgir blomsterkrone

Faste uttrykk

  • begeret er fullt
    det er slutt på tålmodigheten
  • dråpen som får begeret til å renne/flyte over
    handling eller utsagn som får tålmodigheten til å briste;
    utløsende kraft
    • raseringen av lekeplassen er dråpen som får begeret til å renne over for foreldrene;
    • et fengselsopphold kan bli dråpen som får begeret til å flyte over for tidligere rusmisbrukere
  • svinge begeret
    drikke flittig

lettrømme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rømme (1 med relativt lite fett

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    • forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra

innrømme

verb

Opphav

av tysk einräumen; av rømme (2 , opprinnelig ‘overlate noen et rom ved å rømme det’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • innrømme sine feil;
    • du må da innrømme at gutten er flink
  2. la få;
    Eksempel
    • innrømme kunden 10 % rabatt;
    • innrømme de undertrykte større frihet

late noen i stikken

Betydning og bruk

rømme fra eller svikte noen i nød;

late 1

verb

Opphav

norrønt láta, beslektet med lat; samme opprinnelse som la (3

Betydning og bruk

  1. gi skinn av;
    gi seg ut for å være;
    Eksempel
    • late som en ikke hører;
    • late som ingenting;
    • vi bare later som;
    • de lot som de forstod hva hun mente
  2. sette i en tilstand;
    ha opp eller igjen
    Eksempel
    • lat meg i fred!
    • kan du late igjen døra etter deg?
  3. gi fra seg;
    Eksempel
    • de har latt etter seg en formue
  4. Eksempel
    • late livet
  5. ytre seg;
    uttale seg
    Eksempel
    • late ille over noe

Faste uttrykk

  • late noen i stikken
    rømme fra eller svikte noen i nød
  • late til
    gi inntrykk av;
    se ut til
    • han later til å være flink;
    • det later til å virke;
    • det lot til at han var fornærmet;
    • hun har latt til å like seg
  • late vannet
    tisse, urinere

Nynorskordboka 52 oppslagsord

rømme 2

rømma

verb

Opphav

norrønt rýma ‘gjere romslegare, rydde, flytte’; samanheng med rom (2 og rom (3

Tyding og bruk

  1. forlate, fare, flykte (frå ein fare, tvang eller liknande)
    Døme
    • rømme byen;
    • rømme frå fengselet
  2. gjere rom (3, vide ut

rømme 1, rjome

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør islandsk rjómi

Tyding og bruk

sur, tjukk fløyte (2

ta reparen

Tyding og bruk

Sjå: repar
  1. rømme
    Døme
    • han tok reparen da politiet kom
  2. døy

repar

substantiv hankjønn

Opphav

av repe

Faste uttrykk

  • ta reparen
    • rømme
      • han tok reparen da politiet kom
    • døy

lettrømme, lettrjome

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rømme (1 med relativt lite feitt

frå 1, ifrå

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; same opphav som fram

Tyding og bruk

  1. brukt for å gje utgangspunkt ved stad eller rom;
    med utgangspunkt i
    Døme
    • reise frå Bodø;
    • trafikken frå fjellet;
    • kome frå jobb;
    • samle seg frå alle kantar;
    • frå kontoret ser eg heile byen
    • brukt som adverb
      • sparke frå;
      • båten driv frå
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
    Døme
    • frå Lindesnes til Nordkapp;
    • frå ende til annan;
    • frå topp til tå;
    • frå hand til munn;
    • 20 m frå huset;
    • prisar frå 10 kr og oppover;
    • frå dei eldste til dei yngste
  3. ved utgangspunktet for tid
    Døme
    • frå 1. mai til 1. juli;
    • frå gammalt av;
    • frå da av tok eg heller bussen enn å gå;
    • frå først til sist;
    • frå først av var det slik;
    • frå æve til æve
  4. ved utvikling, endring
    Døme
    • vekse frå gut til mann;
    • frå det kjende til det ukjende
  5. med opphav, årsak, grunnlag eller kjelde i
    Døme
    • vere frå landet;
    • stamme frå apane;
    • funn frå Egypt;
    • boka hennar frå 1959;
    • snøen frå i fjor;
    • helse frå nokon;
    • ordre frå høgaste hald;
    • arve frå ein onkel;
    • få hjelp frå vener;
    • høyre sladder frå nokon;
    • blø frå såret;
    • snakke frå levra;
    • fritt omsett frå tysk
    • brukt som adverb
      • ein kan lure kvar dette kjem frå
  6. med fjerning, åtskiljing, skilje eller avstand i høve til
    Døme
    • reise frå gard og grunn;
    • han reiste seg frå stolen;
    • rømme frå fengselet;
    • vere borte frå arbeidet;
    • setje frå seg nøklane;
    • bordet står noko frå veggen;
    • halde nokon frå å gjere noko;
    • ta ei klokke frå kvarandre;
    • vere skild frå nokon;
    • seie frå seg retten;
    • kople av frå maset;
    • sovne frå lyset
    • brukt som adverb
      • dei skadelidne må melde frå;
      • denne summen skal du trekkje frå

Faste uttrykk

  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • frå eller til
    utan stor skilnad i den eine eller andre retninga
    • vi kan ikkje gjere stort frå eller til
  • frå seg
    ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
    • dei vart frå seg av sinne
  • frå tid til anna
    somtid, av og til
    • slike ting skjer frå tid til anna
  • frå vitet
    utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
    • støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
  • frå … til …
    brukt til å syne spenn i tid, omfang eller anna
    • utstillinga er open frå laurdag til måndag;
    • isen er frå ti til tjue cm tjukk
  • gå ut frå
    byggje på, rekne med (noko)
    • gå ut frå at alt er rett
  • til og frå
    fram og tilbake
  • til skilnad frå
    ulikt, i motsetnad til
    • til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
  • til å kome frå
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
    • det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
  • vekse frå
    bli for stor for
    • slikt hadde dei vakse frå

innrømme

innrømma

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk einräumen; av rømme (2 , opphavleg ‘overlate eit rom til nokon ved å rømme det’

Tyding og bruk

  1. gå med på;
    Døme
    • eg innrømmer at eg har gjort ein feil;
    • du må innrømme at du har eit problem
  2. la få;
    Døme
    • styresmaktene må innrømme borgarane visse rettar

late nokon i stikken

Tyding og bruk

rømme frå eller svikte nokon i naud;
Sjå: late

late 1

lata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt láta, samanheng med lat; same opphav som la (3

Tyding og bruk

  1. te seg som;
    gje seg ut for å vere;
    Døme
    • late som ein ikkje høyrer;
    • lat som ingenting!
    • vi berre lèt som;
    • eg lét som eg forstod kva ho meinte
  2. setje i ei viss stode;
    ha opp eller att
    Døme
    • late opp glaset;
    • lat meg i fred!
  3. gje frå seg;
    Døme
    • late frå seg garden;
    • dei har late etter seg ein formue
  4. Døme
    • late livet
  5. ytre seg;
    uttale seg
    Døme
    • late ille over noko

Faste uttrykk

  • late nokon i stikken
    rømme frå eller svikte nokon i naud
  • late til
    gje inntrykk av;
    sjå ut til
    • han lèt til å vere dyktig i jobben;
    • ho har late til å like seg godt der
  • late vatnet
    tisse, urinere

løpe, laupe

løpa, laupa

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    til skilnad frå (1, 1)
    Døme
    • løpe fort;
    • ho løper til skulen;
    • dei løper om kapp;
    • ho løpte frå dei andre;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly ikring;
    reke rundt
    Døme
    • løpe rundt i bygda
  3. fare sin veg;
    rømme;
    gå frå
    Døme
    • dei kan ikkje løpe frå ansvaret
  4. om ting, sak, førestilling eller liknande: vere i rørsle;
    endre form;
    Døme
    • linjene i biletet løper saman;
    • la tankane løpe
  5. om hodyr, særleg ku: vise brunst (og pare seg)
  6. om mjølk: bli tjukk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • kontrakten har løpt ut