Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

innrømme

innrømma

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å innrømmaå innrømmeinnrømmerinnrømdehar innrømtinnrøm!
innrømte
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn		inkjekjønnbunden formfleirtal
innrømd + substantivinnrømt + substantivden/det innrømde + substantivinnrømde + substantivinnrømmande
innrømt + substantivden/det innrømte + substantivinnrømte + substantiv

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk einräumen; av rømme (2 , opphavleg ‘overlate eit rom til nokon ved å rømme det’

Tyding og bruk

  1. gå med på;
    Døme
    • eg innrømmer at eg har gjort ein feil;
    • du må innrømme at du har eit problem
  2. la få;
    Døme
    • styresmaktene må innrømme borgarane visse rettar