Bokmålsordboka
rømme 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rømme | rømmen | rømmer | rømmene |
Opphav
norrønt rjúmiBetydning og bruk
(sur) tykk fløte
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rømme | rømmen | rømmer | rømmene |