Avansert søk

74 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

riste 1

verb

Betydning og bruk

steke eller varme på rist (1
Eksempel
  • riste brød
  • brukt som adjektiv:
    • ristet loff

riste 2

verb

Opphav

norrønt rísta

Betydning og bruk

skjære i;
risse inn
Eksempel
  • riste runer

riste 3

verb

Opphav

norrønt hrista

Betydning og bruk

  1. bevege fort fram og tilbake eller opp og ned;
    skake
    Eksempel
    • riste sammen mel og vann til jevning;
    • riste tepper;
    • riste på hodet
  2. Eksempel
    • spille musikk så huset rister;
    • fryse så en rister

Faste uttrykk

  • riste av seg
    befri seg fra (forfølgere)

rise 2

verb

Betydning og bruk

riste av seg

Betydning og bruk

befri seg fra (forfølgere);
Se: riste

skutte

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med tysk schütteln ‘riste’

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • skutte seg
    gjøre rykninger med skuldrene
  • skutte seg sammen
    trykke seg sammen

skjelve

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Betydning og bruk

Eksempel
  • skjelve i stemmen;
  • fryse så en skjelver;
  • skjelve på hendene;
  • skjelve som et ospeløv

skake

verb

Opphav

norrønt skaka

Betydning og bruk

  1. bevege fort fram og tilbake eller opp og ned;
    riste hardt
    Eksempel
    • huset skaket i stormen;
    • han tok slyngelen i kragen og skaket ham;
    • hestene skaket seg;
    • skake på seg
  2. Eksempel
    • traktoren skaker av sted over åkeren
  3. skremme opp;
    sjokkere;
    jamfør skakende
    Eksempel
    • opplevelsen skaket henne

Faste uttrykk

ruske

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Betydning og bruk

  1. rive, riste eller nappe i noe eller noen
    Eksempel
    • ruske noen våken;
    • vinden rusket i trærne;
    • han rusket henne i håret
  2. om vær: storme, rase
    Eksempel
    • det rusker ute

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på

klegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kleggi

Betydning og bruk

  1. stort tovinget insekt med stikkende munndeler av familien Tabanidae
    Eksempel
    • krøttera var plaget av fluer og klegg
  2. i overført betydning: svært innpåsliten person;
    person som biter seg fast og ikke er til å riste av

Faste uttrykk

  • henge på som en klegg
    ikke la en få være i fred
  • henge på som kleggen
    være svært innpåsliten

Nynorskordboka 42 oppslagsord

riste 1

rista

verb

Opphav

av rist (1

Tyding og bruk

steikje eller varme på rist (1
Døme
  • riste brød
  • brukt som adjektiv:
    • rista loff

riste 2

rista

verb

Opphav

norrønt rísta

Tyding og bruk

skjere i;
risse inn
Døme
  • riste runer

riste 3

rista

verb

Opphav

norrønt hrista

Tyding og bruk

  1. føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
    Døme
    • riste på hovudet;
    • riste teppe;
    • riste nokon vaken
  2. Døme
    • riste av kulde

Faste uttrykk

  • riste av seg
    fri seg frå (forfølgjarar)

skutte

skutta

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tysk schütteln ‘riste’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • skutte seg
    rykkje med skuldrene;
    aksle seg (1)
  • skutte seg saman
    trykkje seg saman

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

Døme
  • det skjelv i grunnen;
  • huset skjelv;
  • skjelve i røysta;
  • skjelve på hendene;
  • fryse så ein skjelv;
  • skjelve som eit ospelauv

skake

skaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skaka

Tyding og bruk

  1. føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
    riste hardt
    Døme
    • huset skaka i stormen;
    • ho tok guten i kragen og skaka han;
    • fuglen skakar seg
  2. Døme
    • skake av stad i ei kjerre
  3. skremme opp;
    sjokkere;
    jamfør skakande
    Døme
    • opplevinga skaka henne

Faste uttrykk

  • skake opp
    opprøre;
    skremme opp;
    jamfør oppskakande
    • åtaket skaka opp alle

ruske

ruska

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Tyding og bruk

  1. rive, riste eller nappe i noko eller nokon
    Døme
    • ruske nokon vaken;
    • han ruskar i døra;
    • vinden ruskar i trea;
    • ho ruska han i håret
  2. om vêr: storme, rase
    Døme
    • det ruskar ute

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på

klegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kleggi

Tyding og bruk

  1. stort tovengja insekt med stikkande munndelar i familien Tabanidae
    Døme
    • hoa av klegg er blodsugar
  2. i overført tyding: svært innpåsliten person;
    person som bit seg fast og ikkje er til å riste av

Faste uttrykk

  • henge på som ein klegg
    ikkje la få vere i fred
  • henge på som kleggen
    vere svært innpåsliten

igle 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ígull; opphavleg ‘noko som stikk’

Tyding og bruk

  1. leddmakk med sugeskåler av klassa Hirudinea, før brukt i medisinen til å suge blod
    Døme
    • setje igler på nokon
  2. i overført tyding: svært innpåsliten person;
    person som bit seg fast og ikkje er til å riste av

Faste uttrykk

  • henge på som ei igle
    vere svært innpåsliten

hufse

hufsa

verb

Opphav

truleg samanheng med hoppe (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hufse med overkroppen
  2. gå med ujamne, støytvise rørsler
    Døme
    • ho hufsa bortover
  3. gjere noko på slump;
    Døme
    • hufse arbeidet ifrå seg
  4. slengje, kaste
    Døme
    • hufse sekken på ryggen

Faste uttrykk

  • hufse på seg
    gjere eit rykk eller kast med overkroppen