Avansert søk

63 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett, bein
    Eksempel
    • rette (ut) en vei;
    • rette ryggen;
    • rette ut, opp
  2. Eksempel
    • rette fram hånden;
    • rette en revolver mot en
  3. Eksempel
    • rette en takk, et spørsmål til en;
    • rette kritikk mot en
  4. Eksempel
    • rette seg etter noe
  5. ordne, sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  6. rå bot på, avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  7. fjerne, påpeke feil og mangler
    Eksempel
    • rette trykkfeil;
    • rette stiler;
    • rette på ens uttale
  8. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig (etter J.H. Wessel ‘Smeden og Bageren’)

rette 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rettside
Eksempel
  • rette og vrange

Nynorskordboka 61 oppslagsord

rette 2

retta

verb

Opphav

norrønt rétta; av rett (3

Tyding og bruk

  1. gjere rett (3, 1), bein;
    strekkje ut
    Døme
    • rette (ut) ein veg;
    • rette ryggen
    • refleksivt:
      • rette seg opp;
      • rette ut, opp
  2. Døme
    • rette fram, opp handa;
    • ho retta meg boka;
    • rette ein revolver mot ein
  3. Døme
    • rette kritikk mot;
    • rette ei takk til
  4. Døme
    • rette seg etter noko
  5. ordne, setje på plass
    Døme
    • rette på slipset

rette 3

retta

verb

Opphav

same opphav som rette (2

Tyding og bruk

  1. rå bot på, hjelpe, betre
    Døme
    • rette på eit mishøve
  2. fjerne, peike på feil og manglar;
    Døme
    • rette trykkfeil;
    • rette stilar;
    • rette på uttale
  3. jamne seg, kome seg, bli bra
    Døme
    • det rettar seg vel

Faste uttrykk

  • rette bakar for smed
    la noko gå ut over ein uskuldig person (etter J.H. Wessel ‘Smeden og Bageren’)

rette 1

substantiv hokjønn

Opphav

av rett (3, 2)

Tyding og bruk

Døme
  • rette og range

anvende

anvenda

verb

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk an ‘til’ og wenden ‘vende (til eit visst føremål)'

Tyding og bruk

Døme
  • anvende tida si godt;
  • ein teknikk han sjeldan anvende
  • brukt som adjektiv
    • anvende og praktiske verkemiddel;
    • vel anvende pengar

Faste uttrykk

peike

peika

verb

Opphav

samanheng med pigg (1

Tyding og bruk

  1. rette finger, stokk eller liknande mot noko
    Døme
    • barnet peikar på mora
  2. vere retta mot noko
    Døme
    • børsa peika mot han;
    • pila peika ned

Faste uttrykk

  • peike på
    gjere merksam på;
    påpeike
    • han peika på at samarbeid mellom kommunane er viktig
  • peike seg ut
    merkje seg ut;
    stå i ei særstilling
    • ho peikar seg ut som leiarkandidat;
    • tunnelen peika seg ut som eit naturleg nytt samband
  • peike ut
    velje ut, nemne opp
    • peike ut ein ny leiar

pedofili

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av pais ‘barn’ og -fili; sjå -fili

Tyding og bruk

kjønnsdrift som er retta mot barn

utoverretta, utoverrett

adjektiv

Tyding og bruk

som er retta utover mot omgjevnadene;
Døme
  • studiet er utoverretta;
  • utoverretta verksemd

eksamensretta, eksamensrett 2

adjektiv

Tyding og bruk

retta eller orientert mot eksamen
Døme
  • eksamensretta undervisning;
  • eksamensretta lesing

nekrofili

substantiv hankjønn

Opphav

av nekro- og -fili

Tyding og bruk

seksualdrift retta mot lik

maskinorientert

adjektiv

Tyding og bruk

som er retta mot maskinar
Døme
  • eit maskinorientert samfunn

Faste uttrykk