Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart

ikke rar

Betydning og bruk

ikke god;
dårlig;
Se: rar
Eksempel
  • han fikk ikke rare hjelpen;
  • det er ikke rare greiene

krummelur

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk krumelur ‘krusedull’

Betydning og bruk

Eksempel
  • alle slags rare krummelurer

folk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt folk

Betydning og bruk

  1. gruppe mennesker som hører sammen i slekt, historie eller kultur;
    Eksempel
    • det norske folk;
    • folket vårt;
    • være ett folk;
    • alle folk på jorda;
    • et europeisk folk;
    • folket i nord;
    • samiske folk
  2. særlig i ubestemt flertall: menneske (2)
    Eksempel
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • be folk på middag;
    • det var mange folk på bussen;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kommer folk;
    • her bor det folk;
    • det er folk i huset
  3. i bestemt form entall: borgerne i et land, en by eller en bygd;
    Eksempel
    • herskerne og folket;
    • være valgt til å tjene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • folkets røst;
    • ha tillit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelige personer uten særlig makt eller rikdom;
    Eksempel
    • vanlige folk;
    • en mann av folket;
    • det er uro blant folk;
    • få informasjonen ut til folket;
    • komme folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • være en del av folket
  5. person i en arbeidsstyrke;
    Eksempel
    • hyre folk;
    • sjefen behandler folkene sine godt;
    • rekruttere flere folk
  6. gruppe personer med tilknytning til en stand (1, aktivitet (2), yrke (2 eller lignende
    Eksempel
    • folk i næringslivet;
    • folk i musikkbransjen
  7. de fleste;
    Eksempel
    • folk er rare;
    • folk vil ha mer fritid;
    • hva skal folk tro?
  8. skikkelig (1) menneske
    Eksempel
    • når skal det bli folk av deg?
    • nå må vi oppføre oss som folk

Faste uttrykk

  • blant folk
    i offentligheten;
    rundt andre mennesker
    • nå er vi blant folk;
    • like seg best blant folk
  • folk flest
    folk i sin alminnelighet;
    flertallet
    • noe som kommer folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det ble kaldt for både folk og fe
    • hver og en;
      alle
      • både folk og fe har sett forestillingen

greie 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av greie (3 betydning 4 fra svensk

Betydning og bruk

  1. orden, skikk
    Eksempel
    • det er ingen greie på det;
    • det er ikke greie på noe som helst der i gården
  2. redskap, innretning, hjelperåd
    Eksempel
    • en greie til å fjerne rust
  3. sak, forhold
    Eksempel
    • det er fine greier;
    • fæle greier;
    • det var ikke rare greiene
  4. noe en liker eller er flink til;
    spesialitet
    Eksempel
    • gammeldans er ikke hennes greie

Faste uttrykk

  • få greie på
    få rede på;
    få klarhet i
    • slå opp i en bok og få greie på det en vil vite
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • ha greie på
    ha kunnskap om eller kjennskap til
    • han uttaler seg om ting han ikke har greie på
  • hele greia
    alt sammen
    • jeg har mest lyst til å glemme hele greia
  • hva er greia?
    brukt for å spørre om hvordan en skal tolke en nevnt hending eller situasjon
    • hvorfor synger du i kor, hva er greia?
  • og greier
    og hva det fører med seg;
    og sånn
    • mediefolk med kamera og greier;
    • det var musikk og greier

strupe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt str(j)úpi

Betydning og bruk

  1. forreste delen av halsen
    Eksempel
    • fly i strupen på en
  2. øverste delen av luft- og spiserøret
    Eksempel
    • det kom noen rare lyder fra strupen

Faste uttrykk

  • fukte strupen
    drikke
  • sette kniven på strupen
    gi (noen) et ultimatum

Nynorskordboka 14 oppslagsord

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene

oppnemning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å peike ut eller tildele eit verv eller ei oppgåve;
    Døme
    • oppnemninga av ein komité
  2. Døme
    • oppnemning av alle slags rare uttrykk

ikkje rar

Tyding og bruk

ikkje god;
dårleg, ring;
Sjå: rar
Døme
  • helsa var ikkje rar;
  • han fekk ikkje rare hjelpa;
  • det er ikkje rare greiene

krummelur

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk krumelur ‘krusedull’

Tyding og bruk

Døme
  • alle slags rare krummelurar

innfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av inn (2

Tyding og bruk

  1. tanke eller idé som kjem brått på;
    påfunn, hugskot
    Døme
    • eit lykkeleg innfall;
    • han hadde mange rare innfall
  2. inntrenging i eller åtak mot eit område med våpenmakt
    Døme
    • Russland gjorde innfall i Finland
  3. det at noko, til dømes lys, fell inn
    Døme
    • vindauga må gje jamt innfall av lys

greie 1

substantiv hokjønn

Opphav

av greie (3

Tyding og bruk

  1. orden, skikk
    Døme
    • det er inga greie på dette
  2. reiskap, innretning, hjelperåd
    Døme
    • ei greie til å hakke med
  3. sak, tilhøve
    Døme
    • dette er gode greier;
    • innsatsen var ikkje rare greiene
  4. noko ein liker eller er flink til;
    spesialitet
    Døme
    • oppvask er ikkje hans greie

Faste uttrykk

  • få greie på
    få kjennskap til;
    få nyss om
    • når mor får greie på dette, skal det bli huskestove!
  • gjere greie for
    klargjere, forklare
    • dette skal dei gjere greie for
  • ha greie på
    ha kunnskap om eller kjennskap til;
    ha skjøn på
    • dette er forhold han ikkje har greie på
  • heile greia
    alt i hop
    • eg vart trøytt av heile greia
  • kva er greia?
    brukt for å spørje om korleis ein skal tolke ei nemnd hending eller ein nemnd situasjon
    • kva med den nye tv-serien, kva er greia?
    • kva er greia med kniv til dressingen?
  • og greier
    og kva det fører med seg;
    og sånn
    • vi budde på hotell og greier;
    • det var dans og greier

geberde 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk, av gammalhøgtysk ge- og bar ‘måte’; jamfør ge-

Tyding og bruk

armrørsle, gestus, fakte (1
Døme
  • gjere rare geberder

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr

vime 2

vima

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør islandsk víma ‘vere ør’; truleg samanheng med svime (2

Tyding og bruk

fare hit og dit som i ørska, vingle;
ha rare innfall
Døme
  • vime seg bort i skodda

strupe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt str(j)úpi

Tyding og bruk

  1. fremre del av halsen
    Døme
    • flyge i strupen på ein
    • øvste del av luft- og matrøyret
      • det kom nokre rare lydar frå strupen
  2. smal opning

Faste uttrykk

  • fukte strupen
    drikke (litt)
  • setje kniven på strupen
    gje ein siste frist, varsel