Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

pause

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av gresk pausis ‘stans’

Betydning og bruk

midlertidig opphold;

avbrekk, stans

Eksempel

det ble en lengre pause i byggearbeidene;
ta seg en pause;
taleren gjorde en pause;
laget gikk til pause med en ledelse på 2–0;
i pausen mellom andre og tredje akt

Artikkelside

fem

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fim(m); trolig beslektet med finger

Betydning og bruk

grunntallet 5
Eksempel
- klokka er fem på tolv
skolekarakteren 5
Eksempel
- få 5 i norsk

Faste uttrykk

fem om dagen
mål om å spise minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker hver dag
helseekspertene sier nå at fem om dagen er et minimum
gå fem på
(opphavlig fra et kortspill) la seg lure
det er lett å gå fem på hvis en ikke følger med
ikke ta fem øre for
ikke unnse, skamme seg eller vike tilbake for å gjøre;
ikke ta fem cent for
han tar ikke fem øre for å forråde henne
ikke være ved sine fulle fem
fra forstanden; ikke riktig klok
han var absolutt ikke ved sine fulle fem
ta seg fem minutter
ta seg en kort pause
han tok seg fem minutter fra arbeidet

Artikkelside

pausesignal

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

signal som angir pause

Eksempel

det gamle pausesignalet til NRK;
laget skåret et mål like før pausesignalet

Artikkelside

pausefyll

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

(mindre verdifullt) innslag til å fylle ut en pause med

Artikkelside

pauserom

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rom på arbeidsplass der de ansatte kan ha pause

Artikkelside

ta seg fem minutter

Betydning og bruk

ta seg en kort pause;

Se: fem, minutt

Eksempel

han tok seg fem minutter fra arbeidet

Artikkelside

minutt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av latin minuere ‘forminske’, forkorting for pars minuta prima ‘første forminskelsesgrad’, brukt i oldtidens matematikk om ¹⁄₆₀ av en enhet; jamfør sekund (

Betydning og bruk

tidsenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ time;
forkortet min
Eksempel
- 1 minutt = 60 sekunder;
- bussen går sju minutter over hver hel og halv time;
- det er gjort på noen minutter
vinkelenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ grad (1, 5)
- - bueminutt

Faste uttrykk

på minuttet
med det samme;
presis
ta seg fem minutter
ta seg en kort pause
han tok seg fem minutter fra arbeidet

Artikkelside

koble, kople

verb

Opphav

av lavtysk koppelen; jamfør kobbel

Betydning og bruk

binde sammen hunder i kobbel (1);
sette kobbel (2) på hund
feste to eller flere enkeltdeler sammen;
binde sammen
Eksempel
- koble to elektriske ledninger;
- batteriet er koblet i serie
bringe sammen;
forene
Eksempel
- koble tradisjoner og det moderne
finne sammenheng mellom fenomener, hendelser eller personer
Eksempel
- koble prostitusjon til menneskehandel
bringe i nær forbindelse
Eksempel
- de forsøker å koble ham med en kollega

Faste uttrykk

koble av
ta pause fra noe;
slappe av
koble av fra jobb og hverdagsliv
koble fra
bryte forbindelse med;
løsne fra
koble fra vognen;
koble fra batteriet
koble inn
- sette en enhet i forbindelse med en annen;
  sette i funksjon;
  slå på
  koble inn turboen
- involvere i en sak eller prosess
  politiet er koblet inn
koble om
- endre forbindelsen mellom deler, gjenstander eller nettverk
  koble om fra bensin til gass
- endre tankemønster eller lignende
  det er ikke lett å koble om mentalt
koble opp mot
- bringe en enhet i kontakt med en annen
  utstyr som er koblet opp mot pc-en
- knytte et forhold eller en sak til noe annet
  debatten ble koblet opp mot feilgrep fra politikerne
koble opp
sette i drift;
montere
koble opp et trådløst nettverk
koble ut
- sette ut av funksjon;
  slå av
  alarmen er koblet ut
- slutte å tenke på
  nå får vi koble ut det som har hendt, og tenke framover

Artikkelside

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Betydning og bruk

nederste del av ganglem;
fotblad
Eksempel
- fryse på føttene;
- få et brudd i foten;
- hun vrikket foten;
- jeg setter ikke min fot der i huset mer
del av strømpe eller sokk som dekker foten (1
Eksempel
- strikke foten i glattstrikk
fotefar som jakthund kan følge ved å lukte
Eksempel
- hunden finner foten;
- følge foten
nederste del av noe;
stett, sokkel (1)
Eksempel
- ved foten av fjellet;
- foten på vasen
- - juletrefot
rytmisk enhet i verselinje;
jamfør versefot
utregningsgrunnlag;
jamfør myntfot og rentefot

Faste uttrykk

for fote
uten å skåne noe eller noen
regnskogen blir hogd ned for fote
få en fot innenfor
få innpass (et sted)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han har fått fast fot i landet
få føtter å gå på
gå unna
pengene fikk føtter å gå på
få kalde føtter
bli redd følgene av noe
de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
ikke vite hvilken fot en skal stå på
ikke vite hva en skal gjøre
kaste seg for noens føtter
uttrykke overgivelse, underordning
legge noe/noen for sine føtter
erobre noe eller noen
koret legger alle for sine føtter
lett på foten
som går lett;
rask
leve på stor fot
leve flott;
ha et stort forbruk
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote;
hjelpe noen på fote;
komme seg på fote igjen
på like fot
på like vilkår
på stående fot
straks, i farten
sette foten i bakken
ta en pause for å tenke seg om
de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil
sette ned foten
sette en stopper for;
si stopp
barna er interessert, men de voksne setter ned foten
sitte ved noens føtter
(etter Apg 22,3) være sammen med noen en ser på som veileder eller lærer
skyte seg selv i foten
begå en feil som skader en selv
som fot i hose
enkelt, rett fram
stemme med føttene
vise sin oppfatning ved å forlate et sted
de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
stå på god fot med
ha et godt forhold til
stå på like fot med
være jevnbyrdig med, behandles på samme måte som
til fots
gående

Artikkelside

lunsjpause

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pause fra arbeidet på formiddagen for å spise lunsj

Eksempel

gå ut i lunsjpausen

Artikkelside

Nynorskordboka 58 oppslagsord

pause

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av gresk pausis ‘stans’

Tyding og bruk

mellombels opphald;

avbrot, stans

Døme

ta ein pause i arbeidet;
håpe på ein pause frå regnvêret;
det vart ein lang pause i telefonen;
pausen mellom første og andre akt

Artikkelside

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;

det første talet i tallrekkje

Døme

ein og ein er to;
ein meter, ei mil, eitt hekto;
alt på ein gong;
på ei og same tid;
alt låg i ei røre;
ein i senn;
ein om gongen;
ein etter ein gjekk sin veg;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

alt i eitt
- stadig
  ho måtte alt i eitt kike bort på han
- samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
  religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon;
ein viss;
einkvan
på ein eller annan måte;
i sentrum av ein eller annan by;
der inne stod ein eller annan;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
- flyte saman
  gå i eitt med omgjevnadene
- halde fram utan stans
  dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kvar ein
alle
kvar ein busk;
kvart eit menneske
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt

Artikkelside

femminutt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

pause (i arbeidet)

Døme

ta (seg) femminutt

Artikkelside

pauserom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom på arbeidsplass der dei tilsette kan ha pause

Artikkelside

pausesignal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

signal som markerer pause

Døme

det gamle pausesignalet til NRK;
laget skåra to mål rett før pausesignalet

Artikkelside

pausemusikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

musikk som blir spela for å fylle ein pause

Artikkelside

passeleg

adjektiv

Opphav

frå tysk; jamfør passe (

Tyding og bruk

som har rett mål;

høveleg

Døme

ein passeleg sum

brukt som adverb:
- buksa er passeleg stor;
- ein passeleg lang pause;
- ho var sånn passeleg nøgd med innsatsen

Artikkelside

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Tyding og bruk

nedste del av ganglem;
fotblad
Døme
- fryse på føtene;
- forstue foten;
- stå med foten i dørsprekken
bein (1, 4)
Døme
- ha lange føter;
- ikkje greie å stå på føtene;
- slå føtene unna nokon;
- stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer foten (1
Døme
- strikk foten til han er lang nok
fotefar som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
- få fot;
- finne foten
nedste del av noko;
stett (2, sokkel (3)
Døme
- ved foten av fjellet
- - bordfot
  - juletrefot
rytmisk eining i verselinje;
jamfør versefot
utrekningsgrunnlag;
jamfør myntfot og rentefot

Faste uttrykk

for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote;
hjelpe nokon på fote;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe;
ta beina på nakken
til fots
gåande

Artikkelside

ha 2

verb

Opphav

norrønt hafa

Tyding og bruk

eige, rå over, disponere
Døme
- ha både bil og hytte;
- ha mykje pengar;
- miste alt ein eig og har;
- ha noko å by på;
- ha noko å leve av;
- ha noko å leve for;
- ha makt;
- ha høve til å ta ein tur;
- ha god tid;
- ha tid på seg;
- ha heile dagen føre seg;
- ha tillit til nokon;
- ha lykka med seg;
- han var ung og hadde livet framfor seg
vere utstyrt med (ein viss eigenskap, eit visst sinnelag eller liknande)
Døme
- fjellet har rund topp;
- rommet har to dører;
- løva har dusk på halen;
- ha raudt hår;
- ha gode evner;
- ha sans for humor;
- ha vyrdnad for noko;
- ha grunn til å smile;
- ha for vane;
- ha medynk med nokon;
- ha noko framandt over seg;
- ha talent;
- ha lyst på noko;
- ha vondt for å innrømme feil;
- det har sin verdi å kjenne historia
vere knytt til ved slektskap, venskap eller liknande
Døme
- ha mann og barn;
- ha korkje mor eller far;
- ha gode vener
lide av
Døme
- ha feber og influensa;
- ha vondt i magen
vere utsett for;
oppleve, møte
Døme
- ha fint vêr;
- ha ei roleg natt;
- ha ei oppleving;
- ha glede av noko;
- ha motgang;
- ha sorg;
- ha eit uhell;
- ha hastverk;
- ha behov for noko;
- slik vil ho ha det;
- korleis har du det?
få over til ny stad eller tilstand;
føre, flytte
Døme
- ha nokon av stad;
- ha noko på plass;
- ha opp døra;
- ha inn sauene;
- ha ut kyrne;
- ha seg heim;
- ha på måling;
- ha mjølk i kaffien
vere pålagd eller oppteken med;
vere nøydd eller pliktig til
Døme
- ha eksamen;
- ha lekse;
- ha geografi;
- ha time;
- ha vakt;
- ha plikter;
- ha selskap;
- ha andre ting å tenkje på;
- ha mykje å gjere;
- ha noko å seie;
- ha noko å dragast med
halde (fast) i ein viss tilstand, på ein viss måte eller i ei viss stilling;
ta vare på
Døme
- no har vi han;
- no har eg det!
- ha hendene i lomma;
- ha døra attlaten;
- ha noko i forvaring;
- ha noko i fred;
- ha noko for seg sjølv;
- ha nokon kjær;
- ha nokon mistenkt;
- ha noko i tankane;
- ha noko på samvitet
bære på seg
Døme
- ha klede på seg;
- ha sekk på ryggen
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Døme
- skulle ha noko for arbeidet;
- vil du ha denne kniven?
- det er av sine eigne ein skal ha det!
- takk skal du ha!
- det skal vi ikkje ha noko av!
- han gjev ikkje opp, det skal han ha
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Døme
- du har å lystre;
- han har å gjere det han er sett til
med visse verb i presens partisipp
Døme
- ha landbruksbøker ståande i bokhylla;
- dei hadde drops liggjande i lomma
brukt som hjelpeverb i samansette verbalformer
Døme
- ho har selt garden;
- han hadde sove lenge;
- ho hadde reist da eg kom;
- han har gått heile dagen

Faste uttrykk

ha det med å
ha for vane å, bruke å
ho har det med å lage lister
ha det til
tolke på ein bestemd måte
dei er ikkje så dumme som nokon vil ha det til
ha det
brukt når ein tek avskil med nokon
ha det!, seier han og stryk på dør;
da får du ha det
ha for seg
drive med, ta opp, drøfte, behandle
kva galskap kan dei ha for seg?
ha noko etter nokon
arve, overta
det gode humøret har eg etter mor mi
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
ha seg
- skaffe seg;
  sørgje for å få
  ha seg ein pause;
  han ville ha seg ei hytte
- henge saman;
  forklarast
  korleis kan det ha seg?
- kose seg;
  ha seksuell omgang
  dei drakk vin og hadde seg
kunne ha det så godt
lide for noko ein har gjort
når dei ikkje vil samarbeide, kan dei berre ha det så godt
vite kor ein har nokon
vite kva ein kan vente av nokon
det er vanskeleg å vite kor ein har dei

Artikkelside

lunsjpause

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pause frå arbeidet på føremiddagen for å ete lunsj

Døme

vi tek lunsjpause om ein time

Artikkelside

Side 1 av 6

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

pause

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

fem

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

pausesignal

Betydning og bruk

Eksempel

pausefyll

Betydning og bruk

pauserom

Betydning og bruk

ta seg fem minutter

Betydning og bruk

Eksempel

minutt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

koble, kople

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

fot 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

lunsjpause

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 58 oppslagsord

pause

Opphav

Tyding og bruk

Døme

ein 2II, éin

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

femminutt

Tyding og bruk

Døme

pauserom

Tyding og bruk

pausesignal

Tyding og bruk

Døme

pausemusikk

Tyding og bruk

passeleg

Opphav

Tyding og bruk

Døme

fot 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

ha 2II

fot 1

ein 2, éin

fot 1

ha 2