Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

overbevise

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

få til å innse;
bringe til klarhet
Eksempel
  • hun overbeviste meg om at hun hadde rett;
  • føle seg overbevist om noe
  • brukt som adjektiv:
    • en overbevist sosialist

kasuistikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin casus ‘forhold, tilfelle’

Betydning og bruk

  1. beskrivelse av ett eller flere enkelttilfeller av en sykdom
    Eksempel
    • kasuistikkene gjennomgås regelmessig ved sykehuset
  2. i etikk og teologi: det å anvende allmenne moralprinsipper på de enkelte konkrete tilfeller
  3. spissfindig resonnement;
    Eksempel
    • han ble overbevist av sin egen kasuistikk

helfrelst, heilfrelst

adjektiv

Betydning og bruk

fullstendig frelst (2) eller overbevist
Eksempel
  • en helfrelst jazztilhenger;
  • være helfrelst på motorsport

bomsikker

adjektiv

Opphav

av bom (4

Betydning og bruk

helt sikker (3);
overbevist
Eksempel
  • være bomsikker på at en har rett

tro 4, tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; beslektet med tro (2 og tro (3

Betydning og bruk

  1. være nesten sikker på, anta, mene, forestille seg
    Eksempel
    • jeg tror det blir regn;
    • du skal vite, ikke tro;
    • det er bare noe du tror;
    • jeg skulle tro det ville hjelpe litt;
    • du kan tro det smakte godt;
    • det hadde jeg ikke trodd om deg
  2. ha tiltro til, stole på
    Eksempel
    • en skal ikke tro alt en hører;
    • jeg trodde ikke mine egne øyne;
    • tro på det gode i menneskene;
    • tro det den som vil;
    • de trodde henne på hennes ord, på hennes ærlige ansikt
    • refleksivt:
  3. føle seg sikker på, være overbevist om (at noe fins)
    Eksempel
    • tro på Gud, på det evige liv;
    • tro på julenissen
    • i absolutt bruk:
      • den som tror (dvs. på Gud), skal ha evig liv
  4. i infinitiv for å uttrykke tvil (forkorting av mon t- eller skal t-):
    Eksempel
    • tro om det blir regn?
    • blir det regn, tro?

Faste uttrykk

  • tro seg til
    ha nok selvtillit for å ta på seg en oppgave

troende 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. særlig: religiøst overbevist, omvendt;
    som tror
    Eksempel
    • han er troende (muslim, jøde);
    • være troende kommunist
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • de troende samles til bønn

sikker

adjektiv

Opphav

latin securus

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sikker for fare;
    • her er det sikkert for flom;
    • brannsikker, tyverisikker;
    • isen er sikker;
    • ha en sikker stilling
  2. pålitelig, til å stole på
    Eksempel
    • en sikker hjelp, venn;
    • han er ikke helt sikker for å naske littikke fri for;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst;
    • (det er) én ting (som) er sikkert;
    • det er så sikkert som jeg heter Per;
    • et sikkert middel mot forkjølelsesom ikke slår feil;
    • sikkert som amen i kirkaofte i formen kjerka
  3. fast, uryggelig, overbevist
    Eksempel
    • være sikker på noe;
    • ha en sikker tro på noe;
    • være sikker i sin sak;
    • vær du sikker!
  4. Eksempel
    • være sikker på hånden
    • som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikre papirer
    veridpapir som gir god inntekt

frelst

adjektiv

Opphav

av frelse (2

Betydning og bruk

  1. som er en troende, overbevist kristen
    Eksempel
    • hun er frelst
  2. som er svært opptatt av noe
    Eksempel
    • hun ble helt frelst på skuespill

erotomani

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -mani

Betydning og bruk

  1. unormalt sterk kjønnsdrift
  2. psykiatrisk lidelse der pasienten har erotiske vrangforestillinger om en person og er overbevist om at kjærligheten er gjengjeldt, uten at dette er tilfellet

envis

adjektiv

Opphav

jamfør vis (2

Betydning og bruk

som handler ut fra egne oppfatninger og ikke lar seg påvirke av andre;
som er overbevist om at en selv vet best;

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kasuistikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av latin casus ‘høve, tilfelle’

Tyding og bruk

  1. skildring av eit eller fleire einskilde sjukdomstilfelle
    Døme
    • legen har skrive ein utførleg kasuistikk
  2. i etikk og teologi: det å løyse vanskelege einskilde spørsmål ut frå allmenne moralreglar
  3. spissfindig resonnement;
    Døme
    • ho vart ikkje overbevist av kasuistikken hans

einvis

adjektiv

Opphav

jamfør vis (2

Tyding og bruk

som handlar ut frå eigne overtydingar og ikkje lèt seg påverke av andre;
som er overbevist om at ein sjølv veit best;