Bokmålsordboka
-mani
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -mani | -manien | -manier | -maniene |
Opphav
samme opprinnelse som maniBetydning og bruk
suffiks i substantiv som betegner en unormal tilbøyelighet eller urimelig forkjærlighet for det som førsteleddet nevner;
i ord som kleptomani og pyromani