Bokmålsordboka
helfrelst, heilfrelst
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
heilfrelst | heilfrelst | heilfrelste | heilfrelste |
helfrelst | helfrelst | helfrelste | helfrelste |
Betydning og bruk
fullstendig frelst (2) eller overbevist
Eksempel
- en helfrelst jazztilhenger;
- være helfrelst på motorsport