Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 2098 oppslagsord

over

preposisjon

Opphav

trolig av lavtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Betydning og bruk

i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn;
høyere enn, større enn;
motsatt under (2, 1)
Eksempel
- skiltet henger over døra;
- bygda ligger 500 meter over havet;
- han er over pensjonsalderen;
- hun går i klassen over meg;
- styre over noen
- brukt som adverb:
  bo i etasjen over
framfor (1)
Eksempel
- dikteren over alle diktere;
- menneskerettighetene går over alle andre lover
ovenfra og ned på
Eksempel
- få en bøtte vann over seg;
- ønske vondt over sin neste
ovenpå
Eksempel
- ha dyna over seg;
- kaste seg over et arbeid;
- kaste seg over motstanderen
på overflaten av;
bortetter, langs (2)
Eksempel
- han strøk barnet over håret;
- folde hendene over brystet;
- være brun over hele kroppen;
- uvær over hele Nord-Norge
utenpå
Eksempel
- ha slåbrok over pyjamasen
på eller til den andre siden av
Eksempel
- stien fører over fjellet;
- ro over vannet;
- gå over gata
via, om (2, 2)
Eksempel
- tog til Kristiansand over Kongsberg
gjennom (3)
Eksempel
- holde en tale over radio
videre enn (noe som danner en begrensning)
Eksempel
- elva gikk over sine bredder;
- sette seg ut over loven;
- det går over min forstand;
- over evne
- brukt som adverb:
  koke over
mer enn
Eksempel
- det var over hundre deltakere i rennet;
- klokka er over ti;
- by over noen
til slutten av;
gjennom (en viss tid)
Eksempel
- bli natta over
- brukt som adverb: slutt, til ende
  forestillingen er over;
  uværet drev over
brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand eller lignende: på grunn av, når det gjelder
Eksempel
- glede seg over livet;
- være fornærmet over noe;
- sørge over noen
brukt i forbindelse med betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
Eksempel
- tenke over noe;
- bli klar over hva som skjedde;
- holde preken over et bibelsted;
- lage en liste over hva en ønsker seg til jul
i forbindelse med visse verb: i to stykker
Eksempel
- sage over et tre;
- file over en jernstang

Faste uttrykk

gi seg over
overgi seg;
miste motet;
bli helt maktesløs eller himmelfallen
gå over
ta slutt;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
komme over
- støte på;
  finne tilfeldig
  de kom over et godt tilbud
- legge motgang eller krise bak seg
  hun kom aldri over konkursen
over ende
ned fra oppreist stilling;
hodestups, om kull
trærne blåste over ende;
hun ble dyttet over ende;
bli slått over ende av en bølge;
bedriften er i ferd med å gå over ende
over og ut
- uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
- slutt for godt
  nå er det over og ut for samarbeidet
snakke over seg
tale i villelse
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
våke over
ha jevnt tilsyn med
de måtte våke over den syke

Artikkelside

arvefall

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør fall (

Betydning og bruk

det at en arv går over til arvingene når arvelater dør

Artikkelside

blokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, i betydning 3 og 4 fra engelsk; i betydning 8 fra fransk

Betydning og bruk

stort (firkantet) stykke av stein, betong, tre eller lignende
Eksempel
- granitt brytes i blokker
stabbe (1, 1) som før ble brukt til halshogging
bygning i flere etasjer og med mange leiligheter
Eksempel
- bo i blokk;
- bygge nye boliger i blokker på opptil ni etasjer
- - høyblokk
  - lavblokk
utmålt område for boring etter olje og gass
Eksempel
- den norske kontinentalsokkelen er delt inn i felter, som igjen er oppdelt i blokker;
- staten deler ut blokker i Nordsjøen
redskap til å forme fottøy, hatter og lignende over
heisemekanisme sammensatt av et blokkhus (2) med en eller flere trinser i og festekrok eller festering
sammenheftede ark som lett kan rives av ett for ett
Eksempel
- møte opp med blokk og penn
sammenslutning av grupper, partier, stater med felles interesser eller formål
Eksempel
- den borgerlige blokka
ensartet eller sammenhørende enhet
Eksempel
- reklameinnslagene på tv skal legges i blokker mellom programmene

Faste uttrykk

ha på blokka
ha som mulighet
ha flere navn på blokka
legge hodet på blokka
handle eller opptre på en slik måte at en lett blir utsatt for angrep og kritikk

Artikkelside

troskyldighet, truskyldighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel

gjøre noe i all troskyldighet – uten å vite eller tenke over at det er galt

Artikkelside

respektløshet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være respektløs

Eksempel

bli opprørt over respektløsheten for kunsten

Artikkelside

resonnering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av resonnere

Betydning og bruk

det å tenke over noe

Eksempel

ha evne til logisk resonnering

Artikkelside

resonnere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av ratio ‘fornuft’

Betydning og bruk

tenke over, overveie

Eksempel

resonnere seg fram til noe

brukt som adjektiv:
- en resonnerende og nyansert retorikk

Artikkelside

bygge bru

Betydning og bruk

få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter;

Se: bru, bygge

Eksempel

bygge bru over motsetningene i samfunnet

Artikkelside

bruksrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett (, 1) til (hel eller delvis) rådighet over annenmanns eiendom;

til forskjell fra eiendomsrett

Artikkelside

brydd

adjektiv

Opphav

av bry (

Betydning og bruk

forlegen, pinlig berørt

Eksempel

kjenne seg brydd;
det er ingenting å være brydd over

brukt som adverb:
- hun smilte brydd

Artikkelside

Nynorskordboka 2290 oppslagsord

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
høgare enn, større enn;
motsett under (2, 1)
Døme
- biletet heng over sofaen;
- ti meter over bakken;
- ho er over 30 år;
- vere over nokon i rang;
- herske over nokon
- brukt som adverb:
  bu i etasjen over
framfor (1)
Døme
- diktaren over alle diktarar;
- dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
- få ei bytte vatn over seg;
- eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
- ha dyna over seg;
- kaste seg over ein motstandar;
- dei kasta seg over arbeidet
på overflata av;
bortetter, langs (2)
Døme
- han strauk barnet over håret;
- breie høy ut over bakken;
- vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
- ha frakk over dressen
på eller til den andre sida av
Døme
- ro over fjorden;
- gå over fjellet;
- bu over gata
om (2, 2), via
Døme
- reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom (3)
Døme
- halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
- vatnet rann over bassengkanten;
- setje seg ut over lova;
- det går over min forstand;
- over evne
- brukt som adverb:
  koke over
meir enn
Døme
- temperaturen er over 20 °;
- eg betaler ikkje over 1000 kr;
- by over nokon
til slutten av;
gjennom (ei viss tid)
Døme
- det leid langt over middag;
- bli buande vinteren over
- brukt som adverb: slutt, til ende
  uvêret dreiv over;
  framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
- glede seg over livet;
- vere fornærma over noko;
- sørgje over nokon;
- låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
- tenkje over noko;
- bli klar over kva som hende;
- preike over eit skriftord;
- lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
- sage over ein planke;
- file over ei jernstong

Faste uttrykk

gje seg over
overgje seg;
miste motet;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
- støyte på;
  finne tilfeldig
  dei kom over eit godt tilbod
- leggje motgang eller krise bak seg
  han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling;
hovudstups, i koll
bjørka bles over ende;
ho stupte over ende;
bli slått over ende;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
- uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
- slutt for godt
  no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta

Artikkelside

resonnering

substantiv hokjønn

Opphav

av resonnere

Tyding og bruk

det å tenkje over noko

Døme

resonnering om aktuelle spørsmål

Artikkelside

resonnere

resonnera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av ratio ‘fornuft’

Tyding og bruk

tenkje over

Døme

resonnere seg fram til noko

brukt som adjektiv:
- skrive i ein resonnerande stil

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med

Artikkelside

akselbrei, akslebrei

adjektiv

Tyding og bruk

brei over akslene;

herdebrei

Døme

ein akselbrei og velvaksen mann

Artikkelside

bruksrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett (, 1) til (heilt eller delvis) å bruke eller rå over noko ein ikkje eig sjølv;

til skilnad frå eigedomsrett

Artikkelside

bru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brú

Tyding og bruk

byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar eller sund
Døme
- brua over elva
- - gangbru
  - hengjebru
  - viltbru
  - vippebru
kommandobru
Døme
- kapteinen står på brua
kunstig tann som er festa i eigne tenner
Døme
- setje inn ei bru i underkjeven
stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
Døme
- gå opp i bru;
- stå i bru

Faste uttrykk

brenne alle bruer
bryte alt samband;
ikkje kunne vende om
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane

Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
motsett minus (2, 1)
Døme
- to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
- 90 kroner pluss moms
brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
Døme
- pluss fire grader celsius (+4 °C);
- +15 er eit positivt tal
brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
Døme
- få 4+ på prøva

Faste uttrykk

i pluss
med overskot (1)
rekneskapen gjekk i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
cirka
turen tek pluss minus sju timar;
det blir rundt 15 grader, pluss minus