Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
110 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

oppfatte

verb

Opphav

etter tysk , opprinnelig ‘gripe (med tanken)'

Betydning og bruk

  1. registrere med sansene;
    høre
    Eksempel
    • han snakket så lavt at jeg ikke oppfattet hva han sa
  2. forstå, begripe
    Eksempel
    • vi oppfattet ikke hensikten med forslaget
  3. tolke, tyde
    Eksempel
    • boka blir oppfattet på mange måter
Artikkelside

oppleve

verb

Opphav

opprinnelig ‘leve til noe hender’

Betydning og bruk

  1. være med på;
    erfare
    Eksempel
    • han fikk ikke oppleve frigjøringen;
    • vi opplevde mye på turen
  2. Eksempel
    • hvordan opplever du din situasjon?
Artikkelside

overdramatisere

verb

Betydning og bruk

oppfatte eller framstille noe som mer alvorlig eller farlig enn det egentlig er
Eksempel
  • regjeringen overdramatiserer behovet for stramhet i økonomien
Artikkelside

oppfatning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forstå;
    jamfør oppfatte (2)
    Eksempel
    • være sen i oppfatningen
  2. måte å oppfatte (3) noe på;
    fortolkning, mening, synsmåte
    Eksempel
    • dele noens oppfatning av noe;
    • etter min oppfatning er dette galt
Artikkelside

oppfattelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å forstå;
    Eksempel
    • være treg i oppfattelsen
  2. måte å oppfatte (3) noe på;
    Eksempel
    • endre folks oppfattelse av skolen
Artikkelside

nemme

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt næmi ‘tilegnelse av kunnskap’; jamfør nem

Betydning og bruk

evne til å lære eller oppfatte
Eksempel
  • hun har lett nemme
Artikkelside

nem

adjektiv

Opphav

norrønt næmr ‘lærenem’, av nema ‘ta, oppfatte, lære’

Betydning og bruk

  1. lett mottakelig;
    snar til å lære
  3. Eksempel
    • det var så nemt å gripe til
Artikkelside

nese

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nǫs

Betydning og bruk

  1. lukteorgan i ansiktet hos mennesker og visse dyr;
    jamfør snute (1)
    Eksempel
    • en søt nese med fregner;
    • være tett i nesa;
    • det luktet så ille at jeg måtte holde meg for nesa
  2. evne til å lukte (med nesa);
    Eksempel
    • hunden har en veldig skarp nese
  3. i overført betydning: evne til å oppdage eller oppfatte noe;
    Eksempel
    • hun har en sikker nese for antikviteter
  4. framspringende, spiss del av noe som angir retning
    Eksempel
    • nesa på et fly;
    • skipet snudde nesa mot nord;
    • det var på tide å vende nesa hjemover

Faste uttrykk

  • bein i nesa
    sterk vilje og evne til å tåle motstand
  • bite seg i nesa på
    være sikker på
  • få lang nese
    bli narret
  • grine på nesa
    vise misnøye
    • han griner på nesa når han leser regnskapene;
    • hun grinte på nesa av den sterke dunsten
  • gå etter nesa
    gå rett fram (uten å vite veien)
  • gå med nesa i en klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • være sterkt forkjølet med rennende nese
      • jeg har gått med nesa i en klut hele uka
  • gå på nesa
    falle forover
  • ikke se lenger enn nesa rekker
    være kortsynt
  • med nesa i
    helt oppslukt av, intenst opptatt med
    • sitte med nesa i en bok;
    • hun går konstant med nesa i mobilen
  • nesa i sky / nesa i været
    brukt om å ha en overlegen mine eller være høy på pæra
    • de satte nesa i sky og lot som de ikke enset de sinte stemmene;
    • han stakk nesa i været og gikk;
    • gå med nesa høyt i sky
  • peke nese av
    sette hendene foran nesa med fingrene i været for å håne noen
  • pusse nesa
    snyte seg
  • rett foran/for nesa på noen
    like foran noen
    • hun snappet den siste kakebiten rett foran nesa på lillebror;
    • boka lå rett for nesa på ham uten at han fant den
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rynke på nesa
    vise misnøye
  • som snytt ut av nesa på
    helt lik (en slektning eller lignende)
    • hun er som snytt ut av nesa på faren sin, så like er de
  • stikke nesa fram
    gjøre seg bemerket;
    stikke seg fram
    • hun er uredd og tør å stikke nesa fram
  • stikke nesa i noe
    blande seg opp i noe som ikke angår en
    • jeg vil nødig stikke nesa i andres saker;
    • slutt med å stikke nesa di opp i hva jeg gjør
  • ta ved nesa
    narre, bedra
Artikkelside

håndgripelig, handgripelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en kan ta på eller gripe med hånden;
    som kan oppfattes med sansene
    Eksempel
    • boka på nattbordet er en håndgripelig gjenstand
  2. som bygger på eller har preg av noe virkelig;
    som en lett kan oppfatte og forstå;
    Eksempel
    • håndgripelige resultater;
    • en litt lite håndgripelig debatt
Artikkelside

klokkeslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

klemt, ringing i klokke (1, 1);
Eksempel
  • høre tre klokkeslag;
  • oppfatte klokkeslagene fra kirketårnet
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

oppfatte

oppfatta

verb

Opphav

etter tysk , opphavleg ‘gripe om og ta opp’

Tyding og bruk

  1. registrere med sansane;
    høyre
    Døme
    • han talte så lågt at eg ikkje oppfatta kva han sa
  2. forstå, skjøne
    Døme
    • vi oppfattar ikkje tanken bak framlegget
  3. tolke, tyde
    Døme
    • boka blir oppfatta på mange måtar
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside

oppleve

oppleva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

opphavleg ‘leve til noko skjer’

Tyding og bruk

  1. vere med på;
    Døme
    • ikkje få oppleve det store skiftet;
    • vi opplevde mykje på turen
  2. Døme
    • korleis opplever du tapet?
Artikkelside

overdramatisere

overdramatisera

verb

Tyding og bruk

oppfatte eller framstille noko som meir alvorleg eller farleg enn det eigenleg er
Døme
  • dei overdramatiserer trafikkforholda på staden
Artikkelside

oppfatning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forstå;
    jamfør oppfatte (2)
    Døme
    • vere sein i oppfatninga
  2. måte å oppfatte (3) noko på;
    meining, synsmåte
    Døme
    • forandre oppfatning;
    • etter vår oppfatning er dette ei god løysing
Artikkelside

liks

substantiv hankjønn

Opphav

av svensk lix, kortform av läsbarhetsindex

Tyding og bruk

mål på kor lett eller tung ein tekst er å oppfatte
Artikkelside

næme 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt næmi ‘opplæring’; jamfør næm

Tyding og bruk

evne til å lære eller oppfatte
Døme
  • ha tungt næme
Artikkelside

næm

adjektiv

Opphav

norrønt næmr ‘lærenem’, av nema ‘ta, oppfatte, lære’

Tyding og bruk

  1. lett mottakeleg;
    snar til å lære
    Døme
    • vere næm på skulen
  3. Døme
    • lettvinn og næm
Artikkelside

lunte 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘fille’

Tyding og bruk

leidning til å tenne ei sprengladning
Døme
  • tenne lunta

Faste uttrykk

  • ha lang lunte
    • vere roleg og tolmodig
    • vere sein til å oppfatte noko
  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
Artikkelside

ha lang lunte

Tyding og bruk

Sjå: lang, lunte
  1. vere roleg og tolmodig
  2. vere sein til å oppfatte noko
Artikkelside
Side 1 av 6