Bokmålsordboka
nemme
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et nemme | nemmet | nemmer | nemmanemmene |
Opphav
norrønt næmi ‘tilegnelse av kunnskap’; jamfør nemBetydning og bruk
evne til å lære eller oppfatte
Eksempel
- hun har lett nemme