Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

mono

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mono-

Betydning og bruk

lydgjengivelse i én kanal;
motsatt stereo
Eksempel
  • en gammel lp-plate i mono

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, fra gresk; jamfør mono- og teisme

Betydning og bruk

tro på en eneste, personlig gud;
til forskjell fra panteisme og polyteisme

monom

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , av mono- og nomos ‘del(ing), regel’; jamfør mono-

Betydning og bruk

matematisk uttrykk med bare ett ledd, for eksempel 5ab;
til forskjell fra binom og polynom

monografi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mono- og -grafi (1

Betydning og bruk

bok eller avhandling med beskrivelse av et avgrenset emne

monogami

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk, jamfør mono- og-gami

Betydning og bruk

det å være gift med eller trofast mot én person;
til forskjell fra bigami og polygami

monoftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk monophthongos, av ‘enkel’ og ‘lyd’; jamfør mono-

Betydning og bruk

vokal med en kvalitet som ikke glir fra én vokallyd til en annen i samme staving;
motsatt diftong

mon-

prefiks

Betydning og bruk

prefiks (1) som angir at det finnes én av noe;
i ord som monark;
jamfør mono-

monoski

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mono-

Betydning og bruk

bred ski til alpin skisport som en står på med begge beina vendt rett framover;
jamfør snøbrett

monopol

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , av mono- og polein ‘selge, handle’; jamfør mono-

Betydning og bruk

  1. markedssituasjon der det på tilbudssiden bare fins én selger eller produsent;
    Eksempel
    • ha monopol på noe;
    • skaffe seg monopol på noe
  2. selger, produsent som er alene på et marked
  3. i overført betydning: det å være den eneste som har rett til å gjøre eller utnytte noe
    Eksempel
    • du har ikke monopol på meg

Faste uttrykk

  • ha monopol på sannheten
    mene at en er alene om å kjenne sannheten
    • han tror han har monopol på sannheten

monokkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘enøyd’, av latin mono- og oculus ‘øye’; jamfør mono- og mon-

Betydning og bruk

enkelt brilleglass til å feste i den ene øyekroken;
til forskjell fra binokkel

Nynorskordboka 10 oppslagsord

mono

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mono-

Tyding og bruk

attgjeving av lyd i éin kanal;
motsett stereo
Døme
  • ei gammal lp-plate i mono

monokkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘einøygd’, av latin mono- og oculus ‘auge’; jamfør mono- og mon-

Tyding og bruk

einskilt brilleglas til å feste i eine augekroken;
til skilnad frå binokkel

monom

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , av mono- og nomos ‘del(ing), regel’; jamfør mono-

Tyding og bruk

matematisk uttrykk med berre eitt ledd, til dømes 5ab;
til skilnad frå binom og polynom

monogami

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk, jamfør mono- og -gami

Tyding og bruk

det å vere gift med eller trufast mot éin person;
til skilnad frå bigami og polygami

monoftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk monophthongos, ‘enkel’ og ‘lyd’; jamfør mono-

Tyding og bruk

vokal med ein kvalitet som ikkje glir frå éin vokallyd til ein annan i same staving;
motsett diftong

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, frå gresk; jamfør mono- og teisme

Tyding og bruk

tru på ein einaste, personleg gud;
til skilnad frå panteisme og polyteisme

monopol

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , av mono- og polein ‘selje, handle’; jamfør mono-

Tyding og bruk

  1. marknadssituasjon der det på tilbodssida berre finst éin seljar eller produsent;
    Døme
    • ha monopol på noko;
    • skaffe seg monopol på noko
  2. seljar, produsent som er aleine på ein marknad
  3. i overført tyding: det å vere den einaste som har rett til å gjere eller utnytte noko

Faste uttrykk

  • ha monopol på sanninga
    meine at ein er aleine om i vite sanninga
    • han trur han har monopol på sanninga

monografi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mono- og -grafi (1

Tyding og bruk

bok eller avhandling med skildring av eit avgrensa emne

mon-

prefiks

Tyding og bruk

prefiks (1) som seier at det finst éin av noko;
i ord som monark;
jamfør mono-

kimono

substantiv hankjønn

Uttale

ki-

Opphav

frå japansk , av ki ‘ta på’ og mono ‘ting’

Tyding og bruk

sid drakt med vide ermar