Avansert søk

45 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

mene, meine

verb

Opphav

norrønt meina; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. ha i tankene;
    tenke på;
    sikte til
    Eksempel
    • det mener du ikke!
    • si det en mener;
    • jeg skjønner ikke hva du mener
  2. ha til hensikt
    Eksempel
    • hun mente ikke å gjøre noe galt;
    • det var ikke så galt ment som det var sagt;
    • mene alvor;
    • han mente det godt
  3. tro, synes
    Eksempel
    • jeg mener at jeg så det i avisen i går;
    • han visste ikke hva han skulle mene om den saken
  4. brukt for å framheve noe som et faktum
    Eksempel
    • ja, det skulle jeg mene!

Faste uttrykk

  • mene på
    ha til hensikt
    • hun var ment på å reise

preventiv krig

Betydning og bruk

krig som er ment å hindre en annen (større) krig;

preventiv 2

adjektiv

Uttale

preˊventiv; preˊvangtiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

forebyggende, hindrende

Faste uttrykk

  • preventiv krig
    krig som er ment å hindre en annen (større) krig
  • preventiv straff
    straff som skal forebygge den forbrytelsen det straffes for
  • preventivt middel
    middel til å forebygge svangerskap

ille

adverb

Opphav

norrønt illa

Betydning og bruk

  1. vondt, ubehagelig, fælt;
    motbydelig
    Eksempel
    • det luktet ille;
    • det så ille ut;
    • være ille tilredt
  2. uheldig, dårlig, elendig
    Eksempel
    • det stod ille til med henne;
    • det gikk dem ille;
    • ja ja, dette var jo ikke så ille;
    • det var ille at de ikke kom;
    • være ille til mote
  3. vondt, fiendtlig
    Eksempel
    • der handlet han ille mot oss;
    • det var ikke ille ment;
    • snakke ille om andre
  4. brukt forsterkende: svært, veldig
    Eksempel
    • hun ble så ille syk;
    • være i ille dårlig humør
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårlig;
    Eksempel
    • ille medfart;
    • ha en ille oppvekst

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskeligheter, i fare
    • får du motorstopp her, er du ille ute
  • ille ved
    pinlig berørt;
    nedstemt
    • føle seg ille ved;
    • hun virket ille ved
  • ta noe ille opp
    ta noe opp i vond mening;
    bli fornærmet over noe
    • jeg håper du ikke tar forslaget ille opp

motsvar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. svar, tilsvar, replikk
    Eksempel
    • brevet er ment som et motsvar til personangrepet
  2. noe som ligner eller svarer til noe annet;
    motstykke (1), parallell
    Eksempel
    • russisk ‘sneg’ er motsvar til norsk ‘snø’;
    • et norsk motsvar til alle de utenlandske krimseriene

motekspertise

substantiv hankjønn

Opphav

av mot (3

Betydning og bruk

sakkunnskap som er ment å være en motvekt mot ensidig (ofte offentlig) ekspertise

omløpsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eiendom som ikke er ment til varig eie eller bruk i en virksomhet, for eksempel varelager;
til forskjell fra anleggsmiddel

lesedrama

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

drama (1) som er ment til å leses og ikke til å oppføres på scenen

mynte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin ment(h)a, av gresk minthe; jamfør mentol

Betydning og bruk

plante med krydderlukt av slekta Mentha i leppeblomstfamilien

lure 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’

Betydning og bruk

  1. vente på en anledning;
    holde seg skjult og vokte på noe
    Eksempel
    • katten lurer på fuglene;
    • det lurer farer hvor en går og står
  2. spekulere eller gruble på
    Eksempel
    • hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
  3. Eksempel
    • nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
  4. Eksempel
    • lure seg til å gjøre noe;
    • de lurte seg unna alt arbeidet;
    • vi lurte oss forbi vakten
  5. Eksempel
    • han er lett å lure;
    • vi lot oss lure til å tro at det var sant;
    • du lurer ikke meg!

Nynorskordboka 4 oppslagsord

mynte 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin ment(h)a, av gresk minthe; jamfør mentol

Tyding og bruk

plante med krydderlukt av slekta Mentha i leppeblomsterfamilien

gentlemen's agreement

substantiv inkjekjønn

Uttale

dsjenˊtlmens egriˊment

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

munnleg avtale der partane lit på orda til kvarandre;

reglementere

reglementera

verb

Uttale

utt -ment-

Tyding og bruk

føreskrive, fastsetje, påby i reglement;
særleg i perfektum partisipp som adjektiv:
Døme
  • reglementert påkledningetter reglementet

reglementarisk

adjektiv

Uttale

utt -ment-

Tyding og bruk

reglementert