Bokmålsordboka
mynte 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en mynte | mynten | mynter | myntene |
| hunkjønn | ei/en mynte | mynta | ||
Opphav
gjennom lavtysk, fra latin ment(h)a, av gresk minthe; jamfør mentolBetydning og bruk
plante med krydderlukt av slekta Mentha i leppeblomstfamilien